Sammendrag
For å få bakgrunnskunnskaper om nødetatene og deres nåværende
kommunikasjonsform og arbeidsmåte har jeg lest litteratur og
utført feltstudier hos ulike deler av nødetatene. Jeg har også satt
meg inn i litteratur innen emner jeg mener kunne være relevante for å
løse oppgaven. Utvikling og uttesting av fire prototyper har også belyst ulike deler av
fagfeltet.
Resultatet av studiene viser at nødetatene allerede i flere tilfeller benytter
visuelle tjenester for å supplere kommunikasjon.
Den primære kommunikasjonskanalen mellom sentral og bruker er i dag
verbal. Verbal overføring av informasjon har mange egenskaper som er
vanskelige å erstatte med dagens visualiseringsteknologi. Når brukeren
har mulighet til å snakke med en ekspert om et emne, er dette å
foretrekke fremfor at brukeren selv henter ut informasjonen.
Dagens verbale kommunikasjonssystem, Helsenettet, har store mangler. Enkelte
non-verbale tjenester blir benyttet for å kompensere for
disse. Eksempler på dette var bruk av statusmeldinger for å fortelle
sentralen hvilken kanal de kunne nås på, eller for å
formidle opplysninger de ikke ville gi over den ukrypterte radioforbindelsen.
Ny presentasjonsteknologi som augmented reality (AR), har
potensiale for å presentere informasjon på en måte som gjør det mindre
belastende for brukeren, både
visuelt og kognitivt. Dessverre er ikke dette
utstyret godt nok utviklet enda til at det er mulig å implementere
systemer som benytter denne teknologien for nødetatene.
Jeg har drøftet hvordan økt situasjonsbevissthet kan bedre
kommunikasjon mellom sentral og bruker. Å vise bilder tatt av publikum på
hendelsesstedet til hjelpemannskaper før de ankom stedet selv ble ikke sett på som
heldig, blant annet fordi dette ble sett på som for kognitivt
belastende.
Derimot var det enighet om at operasjonssentralene og
akuttmottaket kunne ha nytte av visuell informasjon
om hvordan situasjonen var på hendelsesstedet. Dette ble også støttet
av litteraturen hvor flere forsøk bekreftet at økt situasjonsbevissthet
kunne bidra til raskere og mer effektiv kommunikasjon.
Erfaringer fra feltstudiene, prototypene og litteraturen har resultert
i noen forslag til applikasjoner.
Jeg fant at visualisering allerede støtter tidskritisk
informasjon innen nødetatene, men at ny teknologi kan åpne for mer bruk av visualisering.
Visualisering kan støtte tidskritisk informasjon for nødetatene både ved at brukerne
i felt kan få presentert informasjon på en mer hensiktsmessig måte, og ved at sentralene kan
få økt situasjonsbevisthet ved hjelp av bilder fra hendelsesstedet.
Bruk av AR for å presentere informasjon kan være et spennende tema å
se nærmere på når teknologien for registrering av posisjon, samt
presentasjon av informasjon har blitt bedre. Videre vil det være
spennende å se nærmere på hvordan bildeinformasjon fra felt kan
samles inn på en måte som gir operasjonssentralen bedre
situasjonsbevisthet.