Abstract
I denne masteroppgaven er temaet karriereendringer hos informanter innen kunnskapsintensive organisasjoner (sektorer) i Norge. Informantene har blitt fordelt på tre grupper; ”Olje”, ”Helse” og ”diverse”, etter hva slags yrkesgruppe de tilhører. Fokuset ligger på disse informantenes viktigste karriereendring. Målet med oppgaven er å se om det finnes noen tendenser til mønstre som informantene følger når det kommer til viktigste karriereendring. Informantene blir først analysert og delt i endringstype grupper, deretter blir dette mønsteret forsøkt fremkalt ved hjelp av en firefelts-modell laget av S. Sullivan og M. B Arthur (2006). Det blir en fremstilling av, i hvilken kategori i firefelts-modellen informantene kan plasseres før og etter at den viktigste karriereendringen har inntruffet. Dette er for å få frem et bildet av disse tendensene til mønstre. Modellen består av ulike kombinasjoner av høy og lav fysisk og psykologisk mobilitet. I hovedsak er det teorien om ”den grenseløse karriere” (Arthur, 1994) og den tilhørende firefelts-modell (Sullivan & Arthur, 2006), som utgjør det teoretiske grunnlaget som presenteres i oppgaven (kapittel 2 og 3). I kapittel 3 blir det lagt frem kritikk av både teorien og modellen. Kritikken av teorien tar utgangspunkt i en artikkel av Rodrigues og Guest (2010). Forfatterne hevder at kritikken kan deles inn i fire deler på et overordnet nivå. Disse er; En for snever presisjon av begrepet grense. En overdreven tro på individet, på bekostning av organisasjonens tidligere meget sterke posisjon. Påstander om at organisatoriske hindringer, er de eneste som kan sette en eventuell stopper, for et individs karriere. Det relativt begrensede empiriske grunnlaget som ligger til grunn for ”den grenseløse karriere”. I denne oppgaven blir det også kritisert at det er et manglende fokus på studenter og studier i fremstilling av teorien og firefelts-modellen. I kritikken av firefelts-modellen for ”den grenseløse karriere” blir det påvist flere kritikkverdige forhold i modellen. Det momentet som har blitt viet sterkest oppmerksomhet er at det er en mangel på beskrivelse av hvor i firefelts-modellen individer som har karriereendringer som medfører en totalforandring i deres arbeidssituasjon, skal plasseres.
I kapittel 4 (metode), forklares fremgangsmåtene for hvordan datamaterialet analyseres. Intervjuer er hovedkilden i denne oppgaven, med spørreundersøkelser som en supplerende kilde. Tema- og personsentrert er tilnærmingsmetoden som er brukt i denne kvalitative studien.
Analysen (kapittel 5) viser i den første delen at det er tre ulike endringstype grupper; ”Fra en bransje til en annen bransje”, ”Stillingsforandring i jobben” og ”Utdannelse”. Informantene i fra disse gruppene blir i den andre delen av analysen plassert i firefelts-modellen, for å se tendenser til mønstre som blir fulgt. Disse tendensene er som følger; I den første gruppen er tendensene i hovedsak at informantene hadde høy utdannelse da endringen inntraff, men at utdannelsen de hadde og yrket de drev med var av en fleksibel karakter (høy fysisk og psykologisk mobilitet). Dermed var det forholdsvis enkelt for dem å forflytte seg i fra en bransje og over til en annen bransje. I den andre gruppen er det en tendens til lav fysisk og høy psykologisk mobilitet. En annen tendens er at det er overvekt av kvinner og en bestemt gruppe i fra informantene som er kategorisert under ”Olje”. Den siste gruppe ”Utdannelse” er i seg selv en tendens, i den form at siden såpass mange informanter trekker frem noe om utdanning som viktigste karriereendring. Dermed bør det ansees som et viktig tema når det er snakk om folks viktigste karriereendring.
Nøkkelord: ”Den grenseløse karriere” (”The boundaryless career”), karriereendring, kunnskapsintensive organisasjoner, firefelts-modell, fysisk og psykologisk mobilitet, , bransjeendring, stillingsforandring, utdannelse.