Abstract
Denne avhandlingen drøfter romerske og kontinentale aspekter ved Ågedalbrakteatene fra folkevandringstidens siste fase. Selv om brakteater ofte blir karakterisert som et særegent skandinavisk og insulært fenomen, peker en rekke spor videre utover. Ved å se brakteatene i kontekst med resten av godset fra kvinnegraven i Ægrehauen i Ytre Ågedal i Vestagder, i tillegg til funn gjort i området fra samme tidsperiode, sannsynliggjør jeg nedleggelsestidspunktet til nærmere midten av 500-tallet. Gjennomgangen og drøftingen rundt symbolikken bak ikonografien, peker mot at brakteatene representerte en del av et større bilde under romersk og kontinental innflytelse, og skygger etter allianseforhold rundt Nordsjøbassenget. Identifiseringen av menneskehodet og det firbente dyret på C-brakteatene, peker mot en synkretisering av romerske, heruliske og huniske forbilder. Således vil denne avhandingen være et bidrag til en forlengst etablert fagdebatt.