Abstract
I den moderne vestlige kulturen føler stadig flere på økosorg – sorgen over tapet av den ikke-menneskelige naturen. I dette masterprosjektet skal jeg undersøke nærmere hva fenomenet økosorg er. Jeg skal pakke ut innholdet i fenomenet og se på ulike måter å beskrive det. Jeg skal studere hvordan økosorgen skiller seg fra sorgen over mennesker i henhold til temporalitet og lokalitet. Ikke alle anerkjennes som et sorgbart objekt. Vi skal se nærmere på hvorfor den ikke-menneskelige naturen ikke har fått denne anerkjennelsen, og hvorfor det ikke finnes etablerte sørgepraksiser for den enda. Vi vil også se på eksempler på rom for økosorg som har potensialet til å etableres. Hvor går grensene for hva vi kan kalle økosorg, er et viktig spørsmål vi må se nærmere på; hvorfor ikke alle føler økosorg, blir også gjeldende. Jeg vil trekke frem kjønnsaspektet og økofeministenes kritikk – at den ikke-menneskelige naturen, kvinner og følelser har blitt assosiert med hverandre og nedvurdert, hvor kultur, menn og rasjonalitet har blitt oppvurdert. Jeg vil vise hvordan rewilding-prosjekter er en respons på blant annet økosorg.