Sammendrag
Koronapandemiens uoversiktlige informasjonslandskap i kombinasjon med det kriseutløste informasjonsbehovet i befolkningen, ga norske myndigheter en påtrengende klarspråksutfordring: å tilpasse tekster med spesialiserte tema til et mangfold av potensielle brukere. Denne studien tar for seg et utvalg nettsider fra Helsenorge og Folkehelseinstituttet som to statlige og viktige formidlere av helseinformasjon i pandemiåret 2020, og søker å finne ut om tekstutvalget kommuniserer i tråd med Språkrådets klarspråkskriterium om brukertilpasset språk. Studien hviler på teorier fundert i tekstvitenskapen, semiotikken og pragmatikken, og kulminerer i analyser av nettsidenes normgrunnlag, multisekvensialitet og multimodalitet – og til slutt en rekonstruksjon av hvilke Modellesere som bygges opp i de respektive tekstene. Analysene viser at tekstene er informasjonstekster fra myndighetene med stor I. De fremmer påstander om virkeligheten og kvalifiserer i kraft av sin status som myndighetstekster regler om hva leseren skal gjøre i framtiden. Nettsidene er situasjonelt tilpasset et bredt spekter av brukere, og evner å møte flere mulige lesere og deres situasjonelle behov. De favoriserer samtidig i stor grad lesere med høyere kompetanse – enten ved at tekstenes multisekvensielle format krever normkompetanse, eller i form av krav om tematiske forkunnskaper. Sistnevnte kommer som et resultat av tekstenes lave grad av transparens, altså dominans av implisitte premisser, slutninger og tekstkoblinger. Jeg argumenterer for at den lave graden av transparens er problematisk, da den frarøver den potensielle leserens mulighet til å stille seg kritisk til og vurdere de framlagte påstandene. For at klart språk skal styrke demokratiet og rettssikkerheten, er det viktig at klarspråkede myndighetstekster modellerer kritiske lesere. Det bør derfor legges vekt på teksters evne til å være brukerutviklende, og ikke bare brukertilpassede. Jeg argumenterer derfor for et økt fokus på transparens i informasjonstekster fra det offentlige, samt myndighetsteksters potensiale som demokratifremmende instans for brukerutvikling av kritiske lesere.