Abstract
Ungdom har lenge vært gjenkjent som en egen gruppe lovbrytere, med krav om særskilt håndtering. Avhandlingen undersøker straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som foreløpig siste tilskudd til denne historien. Straffereaksjonene ble innført 1. juli 2014 for ungdom mellom 15 og 18 år, som alternativer for de mest alvorlige lovbruddene som ellers ville gitt fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, eller for gjentatt kriminalitet der det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet. Et uttrykkelig hensyn med innføringen av ungdomsreaksjonene var å etablere alternative reaksjonsformer til fengsel for ungdom, med bakgrunn i menneskerettslige bestemmelser, som barnets beste. Konfliktrådet har ansvaret for gjennomføringen av reaksjonene, som bygger på prinsipper for gjenopprettende prosess, og ledes av en ungdomskoordinator. Oppgaven undersøker de nye reaksjonsformene for ungdom med utgangspunkt i ungdomskoordinatorer sine erfaringer og forståelser, slik de kommer til uttrykk i de kvalitative intervjuene som utgjør oppgavens empiriske materiale. De senere årene har nye former for styring etablert seg i statens maktutøvelse. Foucaults (1982, 1991) begrep «governmentality», samt Garlands (2001) beskrivelser av et paradigmeskifte i kriminalpolitikken brukes som utgangspunkt for å gjenkjenne ulike former for styring i ungdomskoordinatorene sine beskrivelser og fortellinger. Gjennom kritisk diskursanalyse definerer oppgaven tre ulike diskurser som kom frem i intervjuene. Diskursene avdekker at flere former for styring kan gjenkjennes i ungdomskoordinatorene sitt arbeid med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Tradisjonelle forståelser av hjelp og straff fra et velferdsperspektiv er til stede, samtidig som at nyere ideer preget av nyliberalisme, og indirekte styring slik «governmentality» beskriver, har etablert seg. Til felles har styringsformene som uttrykkes i intervjuene at ungdommene konstrueres som trengende av det offentlige maktapparatet, og at konfliktrådet er kompetent til denne håndteringen. Diskusjonsdelen av oppgaven tar opp aktuelle implikasjoner av analysen i en bredere samfunnsmessig og akademisk kontekst. Konfliktrådets endrede rolle som straffegjennomfører utforskes nærmere og vurderes i et bredere perspektiv, der den kan ses som ledd i en utvikling mot mer sentralisering av makt i moderne stater, slik Garland (1990) har beskrevet. Ungdomsstraff som alternativ til fengsel diskuteres også, og forstås i lys av at nyliberalistiske ideer preger forståelser for straff i dag.