Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker tyskspråklig reiselitteratur, hovedsakelig reiseberetninger, om Telemark i tidsrommet 1844 til 1914. Den fokuserer hovedsakelig på forfatternes oppfatninger om natur og folk i Telemark, og hvordan disse utviklet seg gjennom århundret. Problemstillingen som er valgt er dermed "hvordan og hvorfor utviklet oppfatningene på natur og folk i Telemark seg i den tyskspråklige reiselitteraturen fra 1844 til 1914?" De reisende frem til 1860 reiste i Telemark så naturen og folkene de møtte gjennom et romantisk "blikk", der individets møte med og emosjonelle reaksjoner på overveldende og fryktinngytende natur sto i fokus. De så folkene på et romantisk vis, gjennom at de mente deres primitive liv og nærhet til naturen ga dem gode egenskaper. I tillegg var det en sivilisasjonskritisk vinkling ved beskrivelsene, samt en idé om at man i Norden fant folk beslektet med tyskere. Analysen viser at utviklingen i infrastruktur og det økte antall reisende som Telemark gikk gjennom mot slutten av 1800-tallet hadde innvirkning på de reisende sine muligheter til å få den samme opplevelsen av natur og folk som de tidligere. Oppfatningene forble derimot i stor grad like, og de reisende som dro lenger inn i Telemark der infrastruktur og turisme endret seg tregere beskriver folk og natur svært likt som de på midten av århundret. Konklusjonen fra arbeidet er at oppfatningene var preget av kontinuitet, men at på grunn av endringene i reisene, så var mulighetene for å få uttrykk for dem begrenset for de reisende senere senere på 1800-tallet.