Sammendrag
Våren 2017 lanserte Solberg-regjeringen Stortingsmelding 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Dette er den niende stortingsmeldingen om klima, men den første som kun omtaler halvparten av Norges klimagassutslipp. Derfor undersøker denne studien hva som kan forklare beslutningen om å utelate de kvotepliktige sektorene petroleum, energiintensiv industri og stasjonær kraftproduksjon fra regjeringens klimamelding (Meld. St. 41 2016-2017). Europeiseringslitteratur og historisk institusjonalisme anvendes som teoretiske forklaringsperspektiver, for å undersøke hvordan og hvorvidt EU, tidligere klimapolitiske vedtak og relevante beslutningstakere har påvirket utfallet av beslutningsprosessen. Videre benyttes prosessporing til å analysere et omfattende skriftlig kildemateriale, samt elleve transkriberte intervjuer. Studien finner at norske beslutningstakere har fortolket og tilpasset rammeverket fra EU, sånn at det skal passe den norske konteksten. Slik ble det mulig for regjeringen å fjerne de kvotepliktige sektorene fra klimameldingen.