Abstract
Dette er en kvalitativ studie av mellomleders erfaring med å lede i et skoleutviklingsprosjekt. Vi har undersøkt problemstillingen "Hvordan erfarte mellomledere å lede i Utviklingsløyperprosjektet?". Utviklingsløyperprosjektet er et skoleutviklingsprosjekt for åtte videregående skoler i Oslo med lave inntakspoeng og adferdsutfordringer. Studien ser på mellomlederens rolle i et prosjekt hvor de blir holdt ansvarlig for å gjennomføre en satsning som er vedtatt politisk, utformet av skoleeier og tilpasset i samspill med personalet. Prosjektet blir fasilitert av et eksternt konsulentselskap. For å undersøke fenomenet har vi intervjuet fire mellomledere, to ledere med koordineringsansvar og skoleeier gjennom semistrukturerte intervjuer. Funnene fra intervjuene drøftes i lys av teori om mellomledelse i skolen, organisasjonsutvikling og skoleutvikling i en storbykontekst. Engeströms ekspansive læringssirkel brukes som et normativt utgangspunkt for en utviklingsprosess for å systematisere funnene våre fra skolene. Det diskuteres også hvordan press fra offentlig diskurs påvirker prosjektet. Våre funn tyder på at mellomledernes erfaring på egne skoler har betydning for hvordan de opplever prosjektet. De mer erfarne lederne har i større grad gjort prosjektet til sitt eget, mens de mindre erfarne i større grad har fulgt prosessene initiert av det eksterne konsulentselskapet. Felles for mellomlederne er at de opplevde lite eierskap til prosjektet og uttrykte at forventningene til konsulentselskapets ståstedsanalyse ikke ble innfridd. Vi ser også at lite oppfølging fra skoleeier, manglende evaluering av tiltak, og lite skoletilpasset metodikk gjør at deler av prosjektet kan hevdes å gradvis fases ut midt i prosjektperioden. Organiseringen av Utviklingsløyperprosjektet omgikk mellomlederne i innføringsfasen, og når mellomlederne etter hvert selv får ansvar, blir de i liten grad fulgt opp på en systematisk måte. I tillegg til å i større grad involvere mellomlederne i de innledende fasene av prosjektet, spekulerer vi i om økt storbykompetanse hos mellomlederne kunne kompensert for manglende erfaring og dermed gitt skolene større mulighet for å lykkes.