Abstract
Denne avhandlingen undersøker markeringen av 8. mai gjennom tre sentrale begreper; veteraner, frihet og demokrati. Avhandlingen analyserer bruken av de tre begrepene i taler fremført under markeringen, og hvordan begrepenes innhold forandrer seg over tid. Denne forandringen av innhold og retorikk gjenspeiler hvordan markeringen i seg selv gjennomgår et skifte under Stoltenberg II-regjeringen i 2011, da markeringen skifter navn fra Frigjøringsdagen til Veterandagen. Materialet som benyttes som utgangspunkt for å analysere endringene i markeringens språkspill er statsminister Jens Stoltenberg tale i 2011, og statsminister Erna Solberg tale i 2014. Begge var hovedtaler ved hver sins markeringen av 8.mai på Akershus Festning i Oslo. En tale av statsminister Gro Harlem Brundtland ved Festspillet i Oslo Spektrum under Frigjøringsjubileet i 1995 brukes som utgangspunkt i hvert analysekapittel for å tydeligere kunne se endringene som innføres gjennom talen til Stoltenberg i 2011. Gjennom en begrepshistorisk analyse viser denne avhandlingen hvordan en utvidelse av sentrale begreper knyttet til konteksten 8. mai er viktig i en legitimering av nyere militære deltakelser og Forsvarets fortsatte eksistens. Videre argumenterer denne avhandlingen for at innsatsen til soldater fra nyere militære operasjoner blir tillagt (lagt oppå) den norske kollektivtradisjonen omkring 2. verdenskrig, i et forsøk på å sidestille angrepskriger i utlandet og motstandsarbeid under 2. verdenskrig. Dette gjøres ved å utvide veteranbegrepet, og ved å trekke retoriske linjer mellom fortiden og nåtiden ved fremstille en tradisjon bygd på universelle verdier som frihet og demokrati.