Sammendrag
Som et bidrag til å hindre at tidligere innsatte faller tilbake til kriminalitet, har diverse kulturtilbud blitt implementert i Norske fengsel. Et av disse tilbudene er Musikk i Fengsel og Frihet, som tilbyr musikkprogram under soning og etter løslatelse. Programmet skal fungere som en vei inn i positive sosiale miljøer og øke livsmestring. Motivasjonen for denne oppgaven er å utforske hvordan musikkprogrammet kan bidra til avståelse og hindre tilbakefall til kriminalitet i tiden etter løslatelse. Gjennom kvalitative intervjuer med fem deltakere fra musikkprogrammet under og etter soning, gis det et innblikk i deres opplevelser og oppfatninger av hvilken rolle musikkprogrammet spilte i denne kritiske perioden. Oppgaven vil gå inn på sentrale rehabiliteringstiltakene i Norsk straffepolitikk. Samt utfordringene tidligere innsatte møter ved løslatelse. Det vil brukes teorier fra desistanceperspektivet som søker etter subjektive og sosiale endringer i individers liv, for å forklare hvordan personer slutter med kriminalitet. Det vil bli belyst hvordan musikkprogrammet kan bidra til å gi deltakerne et sterkere konformt nettverk gjennom å opparbeide seg nye relasjoner i musikkmiljøet. Hvordan økt sosial kapital bidrar til å utsette deltakerne for økt uformell sosial kontroll. Videre hvordan musikkprogrammet bidrar til strukturer noen former for rutine. Samt hvordan musikkprogrammet kan gi en økt selvtillit, en sterkere opplevelse av kontroll i livet og nye framtidsutsikter som kan bidra til en identitetsendring. Oppgaven tar for seg hvordan de sosiale og subjektive faktorene belyst i analysen, interagerer med hverandre for å bidra til avståelse fra kriminalitet.