Sammendrag
I forbindelse med realiseringen av ny E6 «Ringebu – Otta» er det gjennomført et toårig utgravningsprosjekt i 2011 og 2012. E6-prosjektet Gudbrandsdalen går over Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner, og består av syv reguleringsplaner. Gjeldende rapport omhandler de arkeologiske undersøkelsene av lokalitetene Grytting I, Grytting II, Rolstad I og Rolstad II i Sør-Fron, som omfattes av reguleringsplanen «Odenrud – Nord-Fron grense». De fire lokalitetene ligger nær hverandre i dalbunnen, og er del av det samme overordnede kulturlandskapet med beite- og dyrket mark. Alle feltene bærer preg av en omfattende flomhistorikk, med sedimenter avsatt fra Lågen og/eller bekken Lauvåa. Rolstad I og II er mindre lokaliteter, hvor det er undersøkt kokegroper fra bronsealder til romertid, fossile dyrkingslag fra folkevandringstid til vikingetid, esse fra sen vikingetid-middelalder, rydningsrøyser fra romertid og 1400-tallet og en utpløyd kullgrop fra 1300-tallet. På Grytting I ble det avdekket fem langhus, hvorav tre er tolket som hovedbygninger og to som mindre driftsbygninger i tilknytning til disse. Husene overlapper hverandre og representerer et og samme gårdstun, som gradvis endres over tid gjennom tre faser. Langhusenes typologiske trekk og C14-dateringer indikerer at gårdsanlegget kan dateres til tidsrommet romertid-folkevandringstid. Den seneste fasen kan strekke seg inn i begynnelsen av merovingertid, og er representert ved et langhus på minst 40 meter. Dette er det foreløpig største langhuset som er avdekket i Oppland. I alt er 68 prøver fra de fire lokaliteter innsendt til C14-datering, 41 prøver er vedartsanalysert av Helge I. Høeg, og 19 av disse ble videresendt til supplerende analyser av Peter Mikkelsen ved Moesgård museum. 21 prøver ble i tillegg sendt inn for detaljert vedartsanalyse – også dette ved Mosegård museum. Det har vært utført makrofossilanalyser av 105 prøver og pollenanalyser av fem prøver – alle utført av Annine Moltsen ved Natur og Kultur. Osteologiske funn er artsbestemt av Olaug Flatnes Bratbak ved Universitetet i Bergen, ved De naturhistoriske samlinger på Universitetsmuseet. Funnene ble deretter magasinert ved De naturhistoriske samlinger. I tillegg er det utført geoarkeologiske analyser av en rekke jordprøver av Rebecca Cannell og Richard Macphail, deriblant tre mikromorfprøver. Gjenstandsfunnene er få. Av størst interesse er en mulig jernkniv funnet i et takstolpehull på Grytting I samt slagger og jernavfall fra essen på Grytting II. Bosettingssporene viser bosetting i dalbunnen, og er - ved at være noen av de første hus der er utgravt i dalføret - utrolig viktig i forståelsen av bosettingen i dalen under jernalderen. Sammen med årets øvrige utgravinger længere nede i dalen viser det en ekspansion i gårdsbosettingene ned mot dalbunnen i perioden fra romertid til folkevandringstid og kanskje inn i merovingertid. Jernaldergården på Grytting I vitner om en stabil og god utvikling i romertid og folkevandringstid, som ser ut til å kulminere med etableringen av en regelrett storgård i den seneste fasen. Funnene kan dermed bidra til å belyse den generelle bosetningshistoriske utviklingen i området i jernalderen, og fremveksten av regionale sentre – som Hundorp 2 km mot sørøst.
Prosjektleder: Ingar M.Gundersen.