Sammendrag
Denne oppgaven har til hensikt å belyse hvordan deltakere fra Lent AS sitt kurs for prosessledelse opplever motivasjon tilknyttet bruk av nye verktøy og metoder i egen organisasjon. Fokus er rettet mot hva deltakerne opplever som betydningsfulle motivasjonsfaktorer. I tillegg, undersøkes det hvordan de ulike motivasjonsfaktorene fungerer i et samspill med hverandre. I forsøk på å gi studien en noe unik vri, inkluderes ytre, indre og kontekstuelle motivasjonsfaktorer i det teoretiske og analytiske rammeverket. De indre og ytre motivasjonsfaktorene er hovedsakelig basert på klassiske teorier tilknyttet hva som skaper ulike typer av motivasjon. Faktorene knyttet til kontekst, er derimot inspirert av forskningsartikler omhandlende hvilke elementer som er avgjørende under overføring av kunnskap fra kurs og treningstiltak. Datainnsamlingsmetoden som er brukt i dette prosjektet er kvalitativt intervju, og det er analysen av disse intervjuene som danner utgangspunkt for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Analysens hovedfunn indikerer blant annet en gjennomgående høy betydning av det å innlede kurset med en eksisterende interesse for prosesslederstudiets tematikk. Når det gjelder ytre motivasjon, presenterte funnene en trend hvor deltakerne fokuserte på den potensielle instrumentelle verdien bruk av metodikken kunne gi. Viktigheten av organisatorisk støtte blir tolket å være den mest betydningsfulle kontekstuelle motivasjonsfaktoren. Kulturell kongruens viste seg på sin side å være motivasjonsfaktoren som i størst grad spilte en påvirkende rolle til øvrige faktorer. Mestringsfølelse, som her klassifiseres under de indre motivasjonsfaktorene, argumenteres for å være en katalysator til å aktivere de resterende faktorene for indre motivasjon. Sett under ett, blir også balanseforholdet mellom utfordring og kompetanse trukket frem som betydningsfullt for deltakernes opplevelse av de ulike motivasjonsfaktorene. Med tanke på mangelen av forskning tilknyttet bruk av motivasjonsfaktorer sett i lys av oppgavens tematikk, åpner det opp for at studiens analyseperspektiv og empiriske funn kan være et bidrag til motivasjonsforskning generelt. Avslutningsvis, oppfordrer studien til videre forskning på området.