Sammendrag
Sammendrag Det har lenge vært forsket på utdanning og skoleprestasjoner hos barn av innvandrere, men det er gjort få studier på utdanningsforskjeller mellom søsken med minoritetsbakgrunn. Basert på 12 semi-strukturerte dybdeintervjuer og et fokusgruppeintervju av barn av innvandrere fra Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Marokko og Eritrea, er temaet for denne oppgaven å se på ulikhet i utdannelsesprestasjoner mellom søsken, som er barn av ikke-vestlige innvandrere. Oppgavens undersøkelse er tredelt, og jeg undersøker for det første hvilken betydning søskenrelasjoner har for informantenes utdanningsmotivasjon, ut ifra deres posisjon i søskenflokken. For det andre undersøkes informantenes tanker og erfaringer om kjønnsroller i sin familie, og hvilken betydning det har for deres utdannelsesprestasjoner. For det tredje ser jeg på hvilke forventninger informantene opplever at foreldrene og minoritetsmiljøet har til dem i forhold til utdannelse, og hvordan dette kan ses i sammenheng med sosioøkonomisk status. Det kommer frem gjennom analysen at det blant de fleste informantene er de yngste, eller de i midten som har tatt lengst utdannelse, og dette er motsatt av hva tidligere studier om fødselsrekkefølge har vist. I tillegg viser det seg at botid i Norge har mye å si for skoleprestasjonene. Informantenes søskenrelasjoner er viktige, blant annet fordi søsknene kan hjelpe hverandre med lekser, og fordi de på ulike måter er forbilder for hverandre. Dette blir ekstra viktig når foreldrene ofte kommer til kort, på grunn av språkvansker og mangel på utdannelse. Undersøkelsen viser i tillegg at det er stor variasjon i hvordan informantene opplever kjønnsroller, og at kjønnsrollene både kan være fremmende og hemmende for skoleprestasjoner. Det kommer frem gjennom analysen at flere av guttene opplever at kjønnsrollene kan være strengere for søstrene enn for brødrene, hvor søstrene i den forbindelse er mer pliktoppfyllende og skoleflinke enn sine brødre. På den andre siden, forteller flere av de kvinnelige informantene at de ikke opplever at det blir gjort særlig forskjell på gutter og jenter i deres familie. Studien viser at mange av informantene vektlegger hvordan «æreskulturen» påvirker spesielt kvinnenes frihet i familien, fordi kvinnenes handlinger ofte betyr mye for familiens ære. Dette påvirker igjen hvordan de gjør det på skolen, fordi jentene bruker mer tid på skolearbeid når de ikke er ute med venner på kveldstid. Mens noen familier har blitt mer liberale etter migreringen, har andre familier beholdt en mer konservativ tradisjon. Det går i tillegg et skille mellom de eldste og yngste informantene, hvor de eldste gjennomgående har hatt den mest konservative oppdragelsen, og de yngste informantene gjennomgående har høyest utdannelse. Når det gjelder foreldrenes forventninger til utdannelse, viser det seg at mange av informantene opplever at en «god utdannelse» er svært viktig. Dette kan også ses i sammenheng med ære, fordi utdannelse har mye å si for familiens anseelse og prestisje, som ofte blir bedømt ut ifra hvordan barna presterer på skolen. Det sosioøkonomiske aspektet er også viktig, både i de familiene hvor foreldrene har høyere utdannelse, og derfor ønsker å opprettholde familiens utdannelsesstatus, men også i de familiene med lav sosioøkonomisk status, fordi det forventes at barna benytter seg av muligheter som ikke foreldrene har hatt, eller for å gjenopprette sosioøkonomisk status som har gått tapt ved migrasjon. Jeg avslutter oppgaven med å konkludere med at mine funn viser at sosioøkonomiske forskjeller som oppstår mellom søsken som er etterkommere av ikke-vestlige innvandrere, forårsakes av andre og mer varierte grunner, enn den eksisterende forskningen på sosioøkonomisk søskenulikhet skulle tilsi. Fødselsrekkefølgeteoriene som i hovedsak baserer seg på søsken som vokser opp i den vestlige delen av verden, er dermed for generelle til å fange opp nyansene i mitt datamateriale.