Sammendrag
Er det mulig å vedta tillit? I kjølvannet av kritikken mot New Public Managements påståtte fokus på rapportering, mistillit og omfattende kontroll ovenfra, har tillitsreformen dukket opp som mulig svar i debatten om hva som er den beste måten å styre offentlig sektor på. Det stilles imidlertid spørsmål om hva en eventuell tillitsreform vil ha å si i praksis, samtidig som at tidligere forskning belyser utfordringer med konseptet. I 2017 innførte Oslo kommune tillitsbasert styring og ledelse som rammeverk for styringen av kommunal virksomhet. Dette skulle blant annet ha som hensikt å påvirke hvordan styringsdialogen mellom byrådsavdeling og underliggende etat foregår, inklusive mindre fokus på rapporteringskrav, noe som skulle bli synlig i tildelingsbrevene. Denne empiriske analysen har som mål å belyse reformen i praksis, for å undersøke hvorvidt den har påvirket offentlig styring i tråd med tanken bak endringene. Oppgaven stiller spørsmål om tillitsreformen har hatt instrumentelle endringer, eller om den er blitt brukt som mytemanipulasjon for å legitimere Oslo kommune overfor omgivelsene. Ved å samle inn og analysere 250 tildelingsbrev fra byrådsavdelingene til underliggende virksomheter i Oslo kommune har jeg avdekket at formuleringene i tildelingsbrevene har endret seg i perioden 2009 til 2020. Resultatene viser at beskrivelser knyttet til målformuleringer, detaljstyring, rapporterings- og resultatkrav har blitt mindre utbredt i tildelingsbrev i løpet av studieperioden, samtidig som at forekomsten av ord knyttet til tillitsbasert styring og ledelse har økt i omfang. Resultatene viser også at resultat- og rapporteringskrav som underliggende emne har fått mindre betydning for tildelingsbrevene fra 2009 til 2020. Samtidig kan det diskuteres hvorvidt dette en direkte følge av tillitsreformen, eller om det tyder på en mer generell trend innenfor virksomhetsstyring i offentlig sektor, hvor myke og informasjonsbaserte styringsvirkemidler foretrekkes.