Sammendrag
Sammendrag Denne avhandlingen undersøker tre samfunnsfaglæreres syn på sosial ulikhet i skolen. Formålet med oppgaven er å få innsikt i hvordan spørsmål knyttet til sosiale forskjeller og klassebakgrunn figurerer i læreres hverdag og hvilke konsekvenser læreres praksis kan ha for sosial utjevning. Et viktig premiss er at norsk skole i dag ikke virker sosialt utjevnende til tross for positive intensjoner blant myndigheter og lærere. En viktig ambisjon er derfor å frembringe kunnskap som kan være utgangspunkt for at lærere gjør kloke refleksjoner rundt hvordan de kan bidra til at målsetningen om at skolen skal utjevne forskjeller virkeliggjøres. Datamaterialet består av to intervjuer per lærer med noen måneders mellomrom. I tillegg sendte de tre lærerne meg et notat der de reflekterer rundt hvordan sosiale forskjeller blant elevene materialiserer seg i skolen. Det teoretiske grunnlaget for analysen av data består av litteratur om klasse og ulikhet med en hovedvekt på Bourdieus perspektiver. Begrepet kulturell kapital vies særlig oppmerksomhet som utgangspunkt for å forstå reproduksjon av ulikhet. I tillegg drøfter jeg hvordan vi kan se dannelse, medborgerskap og deliberasjon, sentrale begreper i samfunnsfagdidaktikk, i sammenheng med sosial ulikhet. Et sentralt poeng er at innholdet som legges i disse begrepene kan bidra til å reprodusere forskjeller dersom de ikke sees i sammenheng med sosial ulikhet. Analysen av informantenes holdninger og praksis viser at lærere har en viktig rolle når det gjelder sosial utjevning. På en rekke områder kan lærere bidra til at skolen virker utjevnende eller reproduserende avhengig av hvilke vurderinger lærere gjør og de tiltakene de setter i praksis i møte med elevene. Det kan eksempelvis dreie seg om utforming av undervisning og oppgaver, vurderingspraksis eller læreres språkbruk. Samtidig demonstrerer avhandlingen at mekanismene som fører til sosial reproduksjon er svært komplekse. Praksiser som kan virke reproduserende eksisterer side om side med praksiser som kan virke utjevnende og ofte virker mekanismene på et underbevisst nivå. En kan dermed ikke peke på enkle konkrete tiltak for å løse utfordringer knyttet til reproduksjon av forskjeller. En viktig anbefaling er likevel at lærerutdanningen gir fremtidige lærere innsikt i hvordan mekanismer for sosial ulikhet opererer i skolen og i samfunnet forøvrig. På den måten kan lærere få et kunnskapsgrunnlag som setter dem i stand til å identifisere situasjoner i skolen der sosial ulikhet kan spille en rolle og gjøre gode vurderinger i tråd med målsetningen om utjevning.