Abstract
I denne studien undersøker jeg hvordan lærere og elever kan bruke flerspråklighet som en ressurs i samfunnsfagundervisningen. Nærmere bestemt undersøker jeg hvordan en samfunnsfaglærer og et utvalg nyankomne elever på ungdomstrinnet opplever bruken av oversatte tekster om temaet demokrati og diktatur, på en flerspråklig og flerkulturell skole i Oslo. De åtte elevene som deltar i undersøkelsen kommer fra Somalia, Syria og Marokko, og de har bodd i Norge i 2-5 år. Elevene er i aldersgruppen 16-21 år, og mottar opplæring på ungdomstrinnet. I samarbeid med samfunnsfaglæreren utarbeidet jeg fire undervisningsøkter basert på transspråklig ideologi og pedagogikk. I etterkant av undervisningsøktene utførte jeg semi-strukturerte lærer- og elevintervjuer, som danner grunnlaget for studiens datamateriale. Studien har tre viktige hovedfunn. For det første viser studien at norsk som målspråk blir prioritert av lærerne i undervisningen og på skolen. Skolen har innført et tiltak om norsk i alle fag, som blant annet kommer til uttrykk ved at elevene blir eksplisitt bedt om å kun bruke norsk og ikke morsmålene sine i undervisningen. For det andre trekker læreren frem betydningen av trygge rom for språklæring og identitetsutvikling, som står i kontrast til skolens tiltak om målspråket. Han hevder at gode relasjoner og omgivelser der elevene føler seg trygge og akseptert, er forutsetninger for å kunne formidle målspråket og fagstoffet. For det tredje viser studien at deltakerne har delte opplevelser rundt og et ambivalent forhold til bruken av oversatte tekster i samfunnsfagundervisningen. Alle deltakerne utfører i utgangspunktet transspråklige praksiser, hvor de trekker veksler på to språk samtidig. Læreren var positiv overfor bruken av oversatte tekster, mens elevene var mer delte. Samlet sett ønsket ingen av elevene å fortsette med en slik undervisningsmetode. Hovedfunnene har implikasjoner for samfunnsfaget. Fordi, på tross av at noen av deltakerne hadde delte opplevelser og utviste ambivalens overfor undervisningsmetoden, er det et potensial for å bygge videre på de eksisterende transspråklige praksisene, som kan være fordelaktig for å lære samfunnsfaglige begreper. Det er imidlertid en forutsetning at lærere blir bevisste rådende språkideologier og normeringer som virker begrensende på strategiene og praksisene deres blant elevene sine. Denne selvrefleksjonen bør komme i tillegg til at lærere arbeider med å skape trygge omgivelser for elevene sine. Lærere bør også innta en ny lærerrolle, som innfører transspråking i klasserommet som et ideologisk standpunkt. Den transspråklige tilnærmingen språk og fagopplæring gir lærere og elever flere muligheter til å bygge videre på praksisene sine.
In this study I investigate how teachers and students can use multilingualism as a resource in teaching social science. I analyse how one social science teacher and a selection of eight newly arrived students in lower secondary school at a multilingual and multicultural school in Oslo experience the use of translated texts on the topic of democracy and dictatorship. The eight students who participate in the study comes from Somalia, Syria and Morocco. The students have lived in Norway for 2-5 years and are in the 16-21 years age group. In collaboration with the teacher, I prepared four lessons based on translanguaging ideology and pedagogy. The teacher presented these lessons; subsequently, I conducted semi-structured teacher and student interviews, which form the basis of the study’s data material. The study has three main findings. First, a general finding is that Norwegian as a target language is given priority by the teachers in class and by the management at the school. In the general lessons and instructions, the teachers at the school use a monolingual approach by explicitly asking the students to use only Norwegian and not their mother tongue in class. Second, in contrast to the general monolingual approach to language learning at the school, the social science teacher highlighted the importance of safe spaces for language learning and identity development. He argued that good relationships and environments in which students feel safe and accepted are prerequisites for communicating the target language and the subject matter. Finally, the participants were divided in their experiences with the use of translated texts in the social studies lessons. All participants performed translanguaging practices, where they alternated the use of two languages at once. The teacher had a positive experience with the use of translated texts, while the students were more divided in their experiences. Overall, the students did not want to continue with this teaching method. The main findings have implications for teaching social studies. Although some of the participants exhibited ambivalence towards the teaching method, the approach has the potential to build on existing translanguaging practices, which may be beneficial for learning social science concepts. However, it is a prerequisite that teachers become aware of prevailing language ideologies and norms that are limiting their own strategies and practices with their students. This self-reflection must occur even as teachers are working to build safe environments for students. Teachers should also assume a new teacher role which introduces translangauging into the classroom as an ideological standpoint. This approach to language and subject learning is more dynamic, allowing teachers and students more opportunity for growth.