Sammendrag
Denne masterstudien tar utgangspunkt i undervisningsmetoden storyline, og hvilken relevans den kan ha for samfunnsfaget på ungdomstrinnet. Metoden har en utradisjonell tilnærming til undervisning og læring, med vektlegging av elevenes kreativitet og nysgjerrighet i læringsprosessen. I storyline er undervisningen tilrettelagt som en fortelling om et tema. Et mål med denne metoden er å skape undring og å oppøve kritisk tenkning hos elevene. Metoden kan derfor ha potensial til å nå viktige mål for samfunnsfaget. Studiens problemstilling er følgende: Hvilken relevans kan undervisningsmetoden storyline ha for samfunnsfaget på ungdomstrinnet? For å besvare dette spørsmålet, tas det utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) Hvordan begrunner og vurderer lærerne sin bruk av storyline på ungdomstrinnet? og 2) Hvordan opplevde elevene arbeidet med sin første storyline? For å undersøke dette, gjennomførte jeg intervjuer med seks elever og tre lærere på åttende trinn som var involvert i et storylineprosjekt. Studiens funn viser at det er komplisert og krevende å omsette lærerens intensjoner til meningsfull undervisning for elevene i klasserommet. Alle elevene synes det var gøy å jobbe med storyline, og prosjektet hadde en sosial betydning for dem. Deres opplevelser tyder for øvrig på at det var uklart om de så den faglige verdien av det de jobbet med. Det kan se ut som at flere av virkemidlene lærerne brukte for å ta elevene med i fortellingen, ikke har fungert etter hensikten. I denne studien har vi sett at dersom storyline skal kunne bidra til engasjement, skaperglede, kritisk tenkning og utforskertrang, er det viktig at elevene opplever lærestoffet som meningsfullt og viktig, og at lærestoffet inngår i en sammenheng som virker kjent for elevene. For å få til dette, er det nødvendig med god tid til grundig planlegging fra lærernes side. Elevene trenger «debriefing» for å forstå hva kunnskapen og ferdighetene i storyline kan brukes til, og hvordan det kan dras paralleller fra fortellingen til samfunnet.