Sammendrag
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan Bjørn Ingvaldsens Lydighetsprøven: En tenkt fortelling om et barn (2017) setter barns oppvekstvilkår på dagsorden. Analysen viser hvordan protagonisten Alvis er konstruert til å være spesielt prisgitt et velfungerende samfunn. Det er min hypotese at romanens samfunnskritiske stemme er å identifisere i hvordan samfunnet på ulike måter svikter Alvis. Som metode bruker jeg Johan Svedjedals inndeling av det litteratursosiologiske feltet i kombinasjon med nyestetikkens nærlesing. Jeg har valgt å undersøke det fiktive samfunnet fra tre forskjellige vinkler: barnets fremstilling, familiens fremstilling og samfunnets fremstilling. For å trekke paralleller til det virkelige samfunnet, har jeg valgt å inkludere saker om omsorgssvikt fra virkeligheten, statistikk og relevante forskningsfunn fra ulike fagfelt som barnevern og psykologi. Jeg trekker også paralleller til virkelighetens samfunn ved å forsvare hvordan romanen treffer Fagfornyelsens overordnede verdigrunnlag. Som teori drar jeg veksel på utviklingspsykologi, sårbarhetsteori og skamteori, men også litteraturteoretikere og -forskere som Maria Nikolajeva, Åse Marie Ommundsen, Kjersti Lersbryggen Mørk, Theodor W. Adorno og Gérard Genette.