Abstract
Masteroppgaven undersøker hvordan språk reguleres i UiOs styringsdokumenter implisitt og eksplisitt i et diakront perspektiv. Bakgrunnen for studien er den økende bruken av engelsk i akademia til tross for Mål og meining, landets første stortingsmelding om språk som skulle oppnå parallellspråklighet i akademia. Denne studien undersøker hvordan språk reguleres lokalt når den nasjonale språkpolitikken ikke har oppnådd ønsket effekt. Strategiene ved UiO 2000–2030 utgjør primærdataene og blir analysert med teorier om språkpolitikk, diskurs og ideologi og språk på det globale språklige markedet og metodiske tilnærminger til kvalitativ innholdsanalyse og kritisk diskursanalyse. Gjennom nevnte teorier og metoder blir det undersøkt hvordan diskurser i dokumentene er uttrykk for ulike ideologier som tilsvarer ulike samfunnskrefter, og påvirker språkreguleringen ved UiO og styringen av akademia. Funnene viser at språkreguleringen ved UiO skjer hovedsakelig implisitt gjennom fokuset på internasjonalisering, og det påvirkes av fire ideologier eller krefter som er identifisert i analysen: språkideologi, utadrettet ideologi, innadrettet ideologi og oppadrettet ideologi. Den første, språkideologi, handler eksplisitt om språk, er sjelden og impliserer ofte engelsk. Den andre, utadrettet ideologi, er uttrykk for internasjonalisering, er mest fremtredende og gir mer engelsk. Den tredje, innadrettet ideologi, angår nasjonale forhold, er også fremtredende, men blir redusert til internasjonalisering halvveis ut i perioden. Den fjerde, oppadrettet ideologi, handler om det fremragende og er tett koblet til den utadrettede ideologien. Den sterke tilstedeværelsen av to motstridende ideologier utgjør et ideologisk paradoks, som gjør at engelsk blir en følge av også den innadrettede ideologien. Norsk og engelsk tillegges også ulik verdi. Engelsk som forstås som et gunstig kommunikasjonsmiddel, blir tillagt høyere verdi enn norsk som betraktes som et kulturelt fenomen. Funnene som kan kobles til den nasjonale styringen av universitets- og høyskolesektoren, kan bidra med kunnskap om sektoren i en tid med ny nasjonal politikk innenfor språk og høyere utdanning. En ny stortingsmelding om språk og landets første språklov ble lagt frem 12. mai 2020, og ny universitets- og høyskolelov er ute på høring (NOU 2020:3). Den nasjonale språkpolitikken kan ikke oppnå ønsket effekt dersom samfunnskreftene som fungerer som de facto språkpolitikk lokalt ikke tas i betraktning.
The thesis investigates how language is regulated in policy documents from the University of Oslo (UiO) implicitly and explicitly from a diachronic perspective. The use of English in Norwegian higher education (HE) is increasing, regardless of the White Paper Mål og meining (2008) which was intended to regulate the use of language in Norway comprehensively, and to facilitate the parallel usage of Norwegian and English in HE. Considering that the national language policy has not achieved its objectives, this study intends to capture how language has been regulated locally in HE. The thesis scrutinizes UiO’s strategy documents from 2000 to 2030 using theoretical frameworks of language policy, discourse and ideology, and language on the global linguistic market, and methodical approaches of qualitative content analysis, and critical discourse analysis. Through analysis of the discourses of the texts, the study identifies ideologies that influence local language policy. The ideologies are in fact linked to different societal forces that influence HE at large. The findings show that language is regulated primarily implicitly in UiO’s strategy documents from 2000 to 2030. Language policy at UiO is influenced by four ideologies which are identified in the analysis: language ideology, outward ideology, inward ideology, and upward ideology. Language ideology is concerned with the explicit references to language (which are few), and the ideology often implies English. Outward ideology is linked to internationalization, has the highest frequency, and also leads to more English. Inward ideology concerns everything national and is also high in frequency. Upward ideology relates to expressions of excellence. The strong presence of the presumably conflicting outward and inward ideologies is called an ideological paradox in the study. In addition to the promotion of English occurring through outward ideology, English is increasingly becoming an implicit consequence of the inward ideology as well. Further, English, and Norwegian are valued differently. The former is granted a higher linguistic capital than the latter. While English is considered a beneficial mean of communication, Norwegian is reduced to culture. These findings about the discourses and ideologies present in local HE governance can be linked to the national HE governance and shed light on the Norwegian HE sector in a time when creation and revision of national policy is ongoing. National language policy will be unable to accomplish its aims without a close consideration of the societal forces functioning as de facto policy at the local level.