Abstract
I 1963 malte Irma Salo Jæger det nonfigurative lerretsmaleriet SIRR. Maleriet er utført i olje og er ufernissert og fremstiller et motiv bestående av ulike fargefelt. Denne masteroppgaven i malerikonservering ved Universitetet i Oslo tar for seg undersøkelsen, diagnostiseringen og behandlingen av dette maleriet. Maleriet har ikke blitt dokumentert, undersøkt eller behandlet tidligere, med unntak av utskifting av den originale pynterammen i 2016. Før behandlingen var SIRR preget av et heldekkende lag med forurensing som reduserte fargemetningen og kontrasten i fargene. Som mange moderne og ufernisserte oljemalerier var overflaten svært vannsensitiv, noe som gav utfordringer i renseprosessen. I tillegg fantes det også strukturelle svakheter på grunn av et ustramt lerret, samt løse farger som i noen områder hadde begynt å skalle opp eller ført til små fargetap. Sentrale temaer i denne masteroppgaven er 1) bruk av kunstnerintervju i forkant av konserveringsprosjekter for å øke forståelsen om maleriets materialer og kunstnerens teknikker, og 2) behandlingen og utfordringer forbundet med den matte og ufernisserte malerioverflaten i SIRR, med fokus på rensing av den vannsensitive og teksturerte overflaten. Hovedmålet med behandlingen var å stabilisere SIRRs tilstand og forbedre det visuelle uttrykket som også skulle ivareta eierens ønske om en forbedring av den estetiske verdien. Kunstnerintervju ble benyttet som metode og Salo Jægers informasjoner ble sammenliknet med resultater fra tekniske undersøkelser. Dette inkluderte flere fotoanalytiske teknikker og prøveuttak av to lerretstråder og ett tverrsnitt, samt instrumentelle metoder som portabel røntgenfluorescens (pXRF), skanning elektronmikroskopi (SEM) og Fourier-Transform Infrarød Spektroskopi (FTIR). I kombinasjon med intervjuet gav disse undersøkelsene en god forståelse om mange av de originale materialene og deres aldringsprosesser. Maleriets strukturelle tilstand ble forbedret ved å øke spennet i lerretet, montering av en baksidebeskyttelse og sikring av løse farger. Konduktivitetsmålinger indikerte tilstedeværelse av vannløselige salter på overflaten og gav en mulig forklaring på fargenes vannsensitivitet. Rensingen av den vannsensitive motivsiden ble gjennomført med Nanorestore Geler® som gav en kontrollert rensing. Resultatet av rensingen var økt fargemetning og økte nyanser i variasjoner av matthet i overflaten. Dette er i samsvar med Salo Jægers intensjon og er dermed viktig å bevare. Sammen med retusjering forbedret rensingen det estetiske utseendet til SIRR og tilbakeførte maleriet nærmere sitt opprinnelige utseende.