Original version
Norsk Antropologisk Tidsskrift. 2019, 30 (01), 20-40, DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2019-01-03
Abstract
Det å fremstå som autentisk i offentlighetens øyne handler om troverdig etablering av troverdighet, men reiser vanskelige spørsmål om forholdet mellom fakta og fiksjon. Med utspring i teorier om visuelle tegn og retorikk analyseres tre statsministeres og en statsministerkandidats bildefremstillinger, samt hvorvidt og i hvilken grad disse politikerne ble opplevd som autentiske av mottakere. Ulike eksempler på autentisitetskontrakter og -brudd mellom politikere og mottakere drøftes. Gjennomgangen viser at det visuelle kan brukes til å dokumentere, klargjøre og nærmest «speile» en politikers kvaliteter, men at det også kan brukes til å kompensere for, utfordre, bryte med og utvide slike kvaliteter, noe som har konsekvenser for etablering av autentisitet. Konstruksjon av visuell politisk autentisitet knyttes til partitilhørighet, kjønn, tid og sted, men også til profesjonalisering av politisk kommunikasjon. De dimensjonene ved autentisitet som fremheves, er forutsigbarhet, annerledeshet, nærhet, interessevekkende distanse, egentlighet, spontanitet, gjennomsiktighet, alminnelighet og ujålethet.