Sammendrag
Dedikasjonsbrevet til Lorenzo de Piero de’ Medici blir lest som en fortolkningsnøkkel til 'Fyrsten' av Niccolò Machiavelli, og i moderne utgaver markerer paratekstene tydelig dedikasjonsbrevet som en del av verket. Oppgaven er en undersøkelse av paratekstene i de 19 bevarte håndskriftene og 14 trykte utgaver på 1500-tallet, for å svare på spørsmålet om skrivere og trykkere den gang forstod dedikasjonsbrevet som en del av verket, eller som noe utenfor dette. Funnene tyder på at de verken forsto dedikasjonsbrevet som en nøkkel til verket, eller som en del av selve verket. Majoriteten av håndskriftene inkluderer dedikasjonsbrevet, men de markerte med paratekstene et skille mellom dedikasjonsbrev og verk. De trykte utgavene fremhevet dedikasjonen på frontispis, de inkluderte alle dedikasjonsbrevet, samtidig som de med paratekstene aksentuerte skillet. Oppgavens tese er at dedikasjonen og dedikasjonsbrevet var en viktig del av presentasjonen av 'Fyrsten', men at de ikke ble oppfattet som en del av verket, eller som en nøkkel til å forstå teksten. Tvetydigheten i hvordan dedikasjonsbrevet ble behandlet, at det både var der og var der ikke på samme tid, var med på å gjøre Fyrsten bevegelig og åpen for fortolkning.