Abstract
I denne masteravhandlingen gjør jeg en komparativ analyse av de fire norske litteraturhistoriene: Illustreret norsk literaturhistorie av Henrik Jæger (1896), A.H Winsnes’ femte bind av Norsk litteraturhistorie - Norges litteratur fra februarrevolutionen til verdenskrigen 2 (1937), Norges litteratur - Tid og tekst 1884-1935 av Willy Dahl (1984) og Norsk kvinnelitteraturhistorie bind 1 1600-1900 av Irene Engelstad, Jorunn Hareide, Irene Iversen, Torill Steinfeld & Janneken Øverland (Red.). Hovedfokuset i denne oppgavens analysedel dreier seg om fremstillingen av Amalie Skram og hennes forfatterskap i disse fire litteraturhistoriene. Jeg tar utgangspunkt i en feministisk kritikk av litteraturhistoriesjangeren og -disiplinen, og mitt overordnede mål er derfor å avdekke litteraturhistorikernes holdninger til kvinnelige forfattere og kjønnsnormer, sett i lys av litteraturhistoriografiske perspektiver og feministisk teori. Min analyse viser at Amalie Skrams kjønn ofte er inngangen til lesningen av forfatterskapet, og jeg peker på at disse litteraturhistorikerne deler en antagelse om at det å være kvinnelig forfatter er noe kvalitativt annerledes enn det å være mannlig forfatter. Norsk kvinnelitteraturhistorie står i en særstilling, da den både implisitt og eksplisitt konfronterer de allmenne litteraturhistoriene, og utvider den litteraturhistoriske sjangeren.