Abstract
Oppgaven tar for seg hvilken adgang det er til midlertidig ansettelse etter aml. § 14-9 (2) bokstav a, altså "når arbeidet er av midlertidig karakter". Det er dette uttrykket som undersøkes. Det oppstilles generelle retningslinjer for vurderingen, og et utvalg typetilfeller diskuteres. Noen rettspolitiske betraktninger gis avslutningsvis.