Abstract
Tøyen er ett av flere områder i bydel Gamle Oslo som lenge har vært gjenstand for regulering. Siden 1970-tallet har det vært et politisk mål å trekke flere ressurssterke husholdninger til områdene i Oslo indre øst, blant disse majoritetsnorske barnefamilier. Målet med denne politikken har vært å skape større blanding og mindre sosiale forskjeller mellom østkant og vestkant. Staten og Oslo kommune har iverksatt endringer for å få til dette, og den siste av satsingene ble igangsatt i 2013. I kjølvannet av fornyelsesprosessene som har funnet sted på Tøyen, har flere fått øynene opp for området. En har sett en innstrømning av ung, majoritetsnorsk middelklassetilflyttere, samtidig som det er registrert at i løpet av ett år vil én av tre tøyenbeboere flytte ut. Det er først og fremst majoritetsnorske familier med barn i skolealder som flytter. I dette henseende har jeg utført en kvalitativ casestudie for å få innblikk i hvorfor barnefamilier flytter fra Tøyen. Dette kan være en inngang til bedre å forstå noen av de underliggende mekanismene som utfordrer den ønskelige bostabiliteten.