Sammendrag
Denne oppgaven presenterer en historisk-kritisk eksegese av Matteus 2:13-15, hvor jeg utforsker motivene flukt og kjønn i bibeltekstene. Med disse perspektivene til grunn undersøker jeg hvilke fortolkningsmuligheter fluktfortellingen i Matteusevangeliet har, og hvordan denne fortellingen kan være med på å belyse kvinners fluktsituasjon i dag. Bibeltekstene viser at mennesker har vært på flukt i alle tider og i dag står verden ovenfor en av den mest omfattende flyktningkriser vi har opplevd noen gang. I følge FN er det 70,8 millioner mennesker på flukt i verden i dag. Mange av disse er kvinner med små barn. I oppgaven trekker jeg frem berøringspunkter mellom fluktfortellingen i Matteusteksten og fluktfortellinger fra samtiden, i form av motiver for flukt, behov for beskyttelse, forestillinger om tilfluktstedet, dramatikk under flukten og kvinners rolle i fluktprosessen. Oppgaven har til hensikt å fremheve hvordan bibeltekstene kan skape gjenkjennelse i samtiden, og samtidig vise hvordan fortellingene om kvinner på flukt i dag kan være med på å belyse fluktfortellingen i Matteusevangeliet. Oppgaven innledes med en oversettelse av Matt.2:13-15, hvor jeg undersøker hvordan ordet φεῦγε har blitt forstått i Matteusevangeliet og NT. Deretter presenterer jeg et forslag til inndeling av evangeliet i sin helhet og kapittel 2, basert på bevegelsesstrukturen i evangeliet. Videre undersøker jeg hvilken betydning Egypt spiller i fluktfortelling hos Matteus. Til slutt tar jeg for meg hvilken rolle Maria har i fluktfortellingen, og hva hun har til felles med de fire GT kvinnene – Tamar, Rahab, Rut og Batseba – nevnt i genealogien i åpning av Matteusevangeliet (Matt.1:1-17). Jeg vil utforske Marias rolle i sammenheng med de fire GT kvinnene, og om et fluktmotiv kan knytte Maria tettere sammen med disse.