Den «norske Nürnberglovgivningen». Arbeidet med lov om visse bestemmelser om jøder under andre verdenskrig

Abstract

Denne oppgaven er en studie av primærkildene til forarbeidene og utkastene til lov om visse bestemmelser om jøder. Dette var arbeider som ble gjort i den hensikt å innføre et helhetlig antijødisk lovverk etter mønster fra Nürnberglovene og tysk rett i Norge under andre verdenskrig, men arbeidene førte ikke frem – loven ble aldri vedtatt. Mellom den 26. oktober 1942 og 13. januar 1943 produserte imidlertid Innenriksdepartementet og Justisdepartementet tre utkast; to fra førstnevnte departement og ett fra sistnevnte. Justisdepartementets bidrag var en lovteknisk gjennomgang. De har etterlatt seg forarbeider (med kritikk) og et revidert lovutkast. For Innenriksdepartementet er det i begge tilfeller kun bevart selve lovutkastene, ingen forarbeider. Det er aldri gjennomført et systematisk forskningsarbeid på lov om visse bestemmelser om jøder – utkastene er generelt lite kjent i litteraturen. Denne første studien har derfor prioritert en kildenær tilnærming der følgende spørsmål har vært hovedfokus: 1) Hvilke aktører var involvert i arbeidene med lovutkastene og hvordan var den departementale saksgangen? 2) Hvordan skiller utkastene seg fra hverandre, og hva var kjernen i Justisdepartementets kritikk av Innenriksdepartementets første utkast? 3) Hvordan fremstår utkastene i et komparativt lys med tysk antijødisk lovgivning? 4) Hvordan kan de involverte aktørenes ulike vurderinger i lovspørsmålet forklares? Jeg har for Justisdepartementet gjort funn som jeg mener avklarer hvem som har vært involvert i lovutkastene og hvordan saksgangen var. Hovedfunnene i det videre dreier seg om en tydelig diskrepans mellom Justisdepartementets og Innenriksdepartementets utkast, der førstkommende departement kritiserer sistnevnte for å være mer vidtgående enn tysk lovgivning. Spørsmålet om definisjonen av «jøde» står i sentrum, og Innenriksdepartementet hadde i begge sine utkast til hensikt å legge til grunn en forståelse som inkluderte både «fulljøder», «halvjøder» og «kvartjøder» i en «jødedefinisjon». Jeg har latt departementenes bestemmelser være gjenstand for en analytisk sammenligning med tysk rett, og viser der hvordan Innenriksdepartementet på de fleste områder ønsket å radikalisere selv tysk lovgivning. Justisdepartementet legger seg gjennomgående på linjen med tyske lover. Avslutningsvis har jeg foreslått at en sannsynlig årsak til forskjellene mellom de to departementet er å finne i det som fra Tyskland kjennes som kampen mellom radikale nazi-elementer som ønsket å inkludere «blandingsjødene» i en «jødedefinisjon» og mer tradisjonelle jurister og statsbyråkrater som ønsket å holde disse gruppene utenfor en slik definisjon. Jeg har foreslått at diskusjonene mellom de to norske departementene tegner opp et lignende bilde. Det vises til vedlagt errata-dokument for rettelser i oppgaven.