Abstract
Denne oppgaven er en studie av primærkildene til forarbeidene og utkastene til lov om visse bestemmelser om jøder. Dette var arbeider som ble gjort i den hensikt å innføre et helhetlig antijødisk lovverk etter mønster fra Nürnberglovene og tysk rett i Norge under andre verdenskrig, men arbeidene førte ikke frem – loven ble aldri vedtatt. Mellom den 26. oktober 1942 og 13. januar 1943 produserte imidlertid Innenriksdepartementet og Justisdepartementet tre utkast; to fra førstnevnte departement og ett fra sistnevnte. Justisdepartementets bidrag var en lovteknisk gjennomgang. De har etterlatt seg forarbeider (med kritikk) og et revidert lovutkast. For Innenriksdepartementet er det i begge tilfeller kun bevart selve lovutkastene, ingen forarbeider. Det er aldri gjennomført et systematisk forskningsarbeid på lov om visse bestemmelser om jøder – utkastene er generelt lite kjent i litteraturen. Denne første studien har derfor prioritert en kildenær tilnærming der følgende spørsmål har vært hovedfokus: 1) Hvilke aktører var involvert i arbeidene med lovutkastene og hvordan var den departementale saksgangen? 2) Hvordan skiller utkastene seg fra hverandre, og hva var kjernen i Justisdepartementets kritikk av Innenriksdepartementets første utkast? 3) Hvordan fremstår utkastene i et komparativt lys med tysk antijødisk lovgivning? 4) Hvordan kan de involverte aktørenes ulike vurderinger i lovspørsmålet forklares? Jeg har for Justisdepartementet gjort funn som jeg mener avklarer hvem som har vært involvert i lovutkastene og hvordan saksgangen var. Hovedfunnene i det videre dreier seg om en tydelig diskrepans mellom Justisdepartementets og Innenriksdepartementets utkast, der førstkommende departement kritiserer sistnevnte for å være mer vidtgående enn tysk lovgivning. Spørsmålet om definisjonen av «jøde» står i sentrum, og Innenriksdepartementet hadde i begge sine utkast til hensikt å legge til grunn en forståelse som inkluderte både «fulljøder», «halvjøder» og «kvartjøder» i en «jødedefinisjon». Jeg har latt departementenes bestemmelser være gjenstand for en analytisk sammenligning med tysk rett, og viser der hvordan Innenriksdepartementet på de fleste områder ønsket å radikalisere selv tysk lovgivning. Justisdepartementet legger seg gjennomgående på linjen med tyske lover. Avslutningsvis har jeg foreslått at en sannsynlig årsak til forskjellene mellom de to departementet er å finne i det som fra Tyskland kjennes som kampen mellom radikale nazi-elementer som ønsket å inkludere «blandingsjødene» i en «jødedefinisjon» og mer tradisjonelle jurister og statsbyråkrater som ønsket å holde disse gruppene utenfor en slik definisjon. Jeg har foreslått at diskusjonene mellom de to norske departementene tegner opp et lignende bilde.
Det vises til vedlagt errata-dokument for rettelser i oppgaven.