Abstract
Denne kvalitative studien av reformarbeid på skolenivå ser på hvordan det arbeides med oversettelse av overordnet del av læreplanverket, og hvordan dette arbeidet ledes. Studien baserer seg på observasjonsdata i tidlig fase, i forkant av forskriftens ikrafttredelse. Vi har deltatt i skolens utviklingstid på tre skoler. For å svare på problemstillingen har vi valgt et fleksibelt forskningsopplegg med deltagende videoobservasjon som hovedmetode og med oppfølgingsintervjuer med ledere og lærere. Vi finner store likhetstrekk mellom innholdet som ble observert på skolens utviklingsmøter og innholdet på kommunale og interkommunale samlinger gjennom ordningen for desentraliser kompetanseutvikling (DEKOMP). Mye tyder at lederne opplevde både samlingene og materiellet som støtte i deres ledelse av lokalt reformarbeid. Videre fant vi at overordnet del framstilles som en gullstandard som deltageren måler seg opp mot, og i observasjonsdata og i intervjudata fant vi ingen motstand til reformen. Deltagerne forteller imidlertid om vansker med å leve opp til verdiene i overordnet del i praksis. Idealene møter spenninger på vei inn til praksis i klasserommet. Vi finner en klassisk konflikt mellom ulike styringssignaler i skolen, hvor verdiene i overordnet del kommer i konflikt med styringssignaler gitt i K06, i vurderingsforskriften og skolens vurderingspraksis. Vi finner også spenninger knyttet til ansvarsplassering mellom nivå og roller lokalt på skolen. Analysen viser at skolene får og tar seg frihetsgrader i oversettelsen av overordnet del, til tross for at den har status som forskrift. Blant annet så vi at undervisning om samene nedprioriteres og at gammel forståelse av begrepet kritisk tenkning overdøver ny og utvidet forståelse av begrepet. Videre finner vi at lærerne i stor grad er kritiske til egen praksis og i hovedsak setter ord på ønskede og uønskede verdier, holdninger og praksiser i lys av verdier og begreper i overordnet del. De generelle implikasjonene for ledelse handler om nok kompetanse i oversettelsesarbeidet av reformen. Det ene handler om den store produksjonen av ekstern utarbeidet materiell og lederes kompetanse til å vurdere dette og gjøre hensiktsmessige utvalg. Det andre handler om å legge til rette for at lærene kan utvikle det profesjonelle skjønnet til å mestre balansegangen mellom ulike styringssignaler fra nasjonale og lokale myndigheter.