Sammendrag
I denne oppgaven studerer jeg forskningsformidling i Forsker Grand Prix (FGP), med fokus på forskeren i rollen som formidler i denne spesifikke konteksten. FGP er et tilbud til doktorgradsstipendiater, og arrangeres årlig i flere byer i forbindelse med Forskningsdagene. Flere måneder med opplæring i forskningsformidling avsluttes med en finale der hver stipendiat får fire minutter på scenen til å presentere forskningsprosjektene sine for et bredt publikum og en fagjury, som sammen stemmer frem en vinner. Jeg tar utgangspunkt i Callons (1986) translasjonskonsept og undersøker hvordan deltagerne oversatte sine flerårige forskningsprosjekter til fire minutter lange scenepresentasjoner som skulle appellere til et bredt publikum. Gjennom kvalitative intervjuer følger jeg stipendiatenes formidlingsarbeid som praksiser, og undersøker hvordan de gjennom formidlingskurset utarbeider sine presentasjoner. I tillegg undersøker jeg gjennom tekstanalyse hvilke intensjoner og føringer som ligger i FGP-konseptet, og hvordan disse interagerer med og former stipendiatenes formidlingspraksis. Oppgaven belyser problemstillinger knyttet til forholdet mellom eksperter og offentligheten, og forskningskommunikasjon som formes i et samspill mellom ulike aktører. Deltagerne utviklet ulike strategier for å tilpasse seg de idealene for forskningsformidling som kommuniseres gjennom FGP-kurs og veiledning. Å oversette prosjektene til gjenkjennelige og forståelige problemstillinger var et viktig element, men stipendiatene erfarte at dette også kunne by på utfordringer. Underholdningsaspektet er sentralt i FGP-konseptet, og stipendiatene brukte virkemidler hentet fra underholdningsbransjen, som cliffhangers, spenningskurver og fortellingsgrep. Dette skapte også dilemmaer. Deltagerne var motiverte for å bli gode formidlere og overveiende positive til FGP-erfaringen. De reflekterte over sine roller som fagperson i forhold til publikum og mange valgte å trå ut av den klassiske ekspertrollen.