Abstract
Bakgrunn: Det er blitt observert varierende praksis i behandling av akutt bronkiolitt ved Asker og Bærum legevakt, og en økt forekomst av unødvendige innleggelser på barnemottaket i Drammen hvor de fleste hadde fått adrenalin. Hensikten med oppgaven er å presentere kunnskapsgrunnlaget for administrering av adrenalin ved akutt bronkiolitt og skissere et kvalitetsforbedringsprosjekt med mål om reduksjon av adrenalinbruken.
Kunnskapsgrunnlag: Vi kartlagt gjeldende retningslinjer lokalt ved Asker og Bærum legevakt, nasjonalt og internasjonalt. Vi fant troverdige og oppdaterte internasjonale retningslinjer som konkluderte med at adrenalin ikke har noen plass i behandling av akutt bronkiolitt hos barn utenfor sykehus.
Ledelse og organisering: For å redusere bruken av adrenalin, skal det opprettes en prosjektgruppe ved Asker og Bærum legevakt, bestående av legevakts-overlegen som leder, to leger og to sykepleiere. Prosjektet skal pågå fra november 2019 til juli 2020. Målet for prosjektet er 70 % reduksjon av andel barn med bronkiolitt som behandles med adrenalin på Asker og Bærum legevakt, før innleggelse på Drammen sykehus innen 13. mars 2020, sammenlignet nivået fra 2018.
Tiltak og kvalitetsindikatorer: Effekter av tiltakene vil måles ved hjelp av to kvalitetsindikatorer. Vi har valgt å benytte oss av én prosessindikator og én resultatindikator. Prosessindikatoren vil indirekte måle hvor mange barn med akutt bronkiolitt, som mottar adrenalininhalasjoner ved Asker og Bærum legevakt. Resultatindikatoren vår vil måle tilfredshet hos foreldrene til barna som mottar adrenalininhalsjoner versus de som kun får konservativ behandling.
Diskusjon/konklusjon: Tiltakene vil trolig redusere adrenalininhalasjoner hos barn med akutt bronkiolitt. På den ene siden tror vi reduksjonen vil være både ressursbesparende og kostnadseffektivt, da en kan se for seg færre innleggelser i sykehus og at man unngår å observasjonstiden etter en adrenalininhalasjon. På den annen side kan det hende at sub- grupper av populasjonen fremdeles kan dra nytte av adrenalininhalasjoner selv om dette ikke har vært fanget opp i studiene vi refererer til i kunnskapsgrunnlaget. Disse ville sannsynligvis kunne ta skade av en mer restriktiv tilnærming til adrenalininhalasjoner. Vi fant ingen studier som evaluerer eventuelle negative konsekvenser av en mer restriktiv bruk av adrenalininhalasjoner verken nasjonalt eller internasjonalt. Dersom vår modell kan dokumentere en positiv effekt lokalt, med minimale negative effekter kan kanskje dette kvalitetsforbedringsprosjektet være overførbart på nasjonalt nivå.