Sammendrag
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne ble etablert i 2005, og formålet med ordningen er at det blir skrevet, gitt ut, spredd og lest ny norsk sakprosa av høy kvalitet. Kritiske røster hevder at innkjøpsordningen er en del av en uforståelig kvalitetsvurdering, og mener at kriteriene for innkjøp er uklare. Denne masteroppgaven tar for seg kvalitetskriterier for litterær sakprosa, og analyserer hvilke kvalitetskriterier vi kan lese ut av retningslinjene og vurderingsutvalgets beretninger om arbeidet med utvelgelser av titler i innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne. Oppgaven vurderer også om kriteriene definerer en sjangeravgrensning, utover de sjangrene som eksplisitt utelukkes i retningslinjene. Resultatene fra prosjektet viser at det i liten grad er etablert en enhetlig kvalitetsforståelse for litterær sakprosa i det norske litterære systemet. Funnene synliggjør et behov for mer forskning om kvalitetskriterier, hvor de vitenskapelige bidragene og diskusjonene om kvalitet forøvrig bør forenes. Analysen av retningslinjene viser at det i stor grad finnes etablerte kvalitetskriterier for innkjøpsordningen. Beretningene fra tidligere utvalgsmedlemmer viser blant annet hvordan kravene om at bøkene skal fremstå som helhetlige litterære verk og være skrevet for et allment publikum er gjennomgående i vurderingene. Funn i oppgaven tyder på at det i tekstkulturen ikke er etablert en felles forståelse for hva kvalitet i sakprosa innebærer, og at dette er en mulig forklaring på hvorfor kriteriene fremstår som uklare. Dette tydeliggjør behovet for å etablere en tekstnær litteratursosiologi for sakprosa. Retningslinjene åpner for en bred sjangerforståelse, men innkjøpene domineres i stor grad av biografier, debattbøker, reportasjer og historiebøker. Dette kan skyldes at det i tekstkulturen er etablert sjangre som i større grad enn andre lever opp til kravet om å være skrevet for et allment publikum.