Abstract
Temaet for denne oppgaven er undervisning om 22.juli. Hovedproblemstillingen omhandler hvordan lærere underviser om 22.juli i samfunnsfagene. I denne studien har jeg hatt mer fokus på innholdet i undervisningen enn formen. Målet har vært å se i hvilke deler av fagene temaet trekkes inn, og om hendelsen blir behandlet som hovedtema i undervisningen. Det teoretiske grunnlaget i denne oppgaven bygger på litteratur om kontroversielle temaer og tidligere forsking om 22.juli. Kontroversielle temaer kan være utfordrende å undervise om. Samtidig kan det variere om et tema kan betegnes som kontroversielt. Dette er avhengig av lærerens tilnærming. Hensikten med denne oppgaven er å se hvordan lærere underviser om 22.juli, og om kontroversene omkring temaet løftes opp. Studiet kan ha praktisk betydning for lærere og være en bidragsyter i det samfunnsfagdidaktiske feltet. Dette spesielt siden 22.juli nå skal bli en del av læreplanmålene noe som vil medføre at temaet må inkluderes i undervisningen. Dette er en empirisk studie der empirien har blitt innsamlet gjennom observasjon av undervisning og kvalitative dybdeintervjuer. Hovedfunnene i oppgaven er at rammebetingelser som læreplanmål, forskjeller i fag og lærebøkenes tilnærming påvirker lærernes undervisningsvalg. Jeg har kommet frem til at 22.juli ble brukt lite faglig i kort tid etter hendelsen, men at det nå er enklere å ha en faglig tilnærming til temaet. Flere av lærerne i studien bruker 22.juli som hovedtema i undervisningen. Noen av disse bruker personlige historier fra hendelsen til å aktualisere temaet terrorisme. Andre lærere bruker Breivik som case der elevene skal ta for seg individ- og strukturforklaringer for å forklare hvorfor, og hvordan terroristen ble radikalisert. Enda et hovedfunn er at både lærere og elever bruker 22.juli som en inngang til å snakke om kontroversielle temaer.