Sammendrag
Denne oppgaven er en nærlesning av Arne Garborgs (1851–1924) bokanmeldelse “Prof. Petersen: Om Skabelsen etc.” fra 1884. Den norske offentligheten var i 1870- og 80-årene preget av en polarisert og politisert verdi- og livssynskamp der kristendommen ble utfordret av tenkemåter fra moderne vitenskap. Garborg var en sentral aktør. Det var også teologiprofessor Fredrik Petersen (1839–1903). I boka Om Skabelsen, Opholdelsen og Styrelsen. Første Bog: Forskningen fra 1883 søkte han å gi en forsonende avklaring av kristendommens forhold til forskningen. Garborg som selv hadde erfart at troen var utfordret, anmeldte boka i venstrealliansens tidsskrift Nyt Tidsskrift. I den nyere Garborg-forskningen var filosofen Jon Hellesnes i 2014 den første som undersøkte kildeteksten. Han framhever Garborg som en ualminnelig dyktig utøver av diskursiv religionskritikk. Hellesnes vurderer holdbarheten i Garborgs argumentasjon snarere enn å undersøke teksten som historisk kilde. Andre Garborg-forskere har arbeidet historisk med kildeteksten, men uten å nærlese den med mål om å få tilgang til Garborgs aktuelle posisjon i verdi- og livssynskampen. I min oppgave retter jeg oppmerksomheten spesifikt mot Garborgs perspektiv for gjennom hans virkelighetsframstilling å se hva som er viktig for ham i den posisjonen han skriver ut fra. Arbeidet er inspirert av to teoretiske tilnærminger til tekst: det dialogiske språksynet og retorisk teori. Jeg bruker tilnærmingene som verktøy i nærlesningen. Gjennom å analysere teksten langs dimensjonene erkjennelseskritikk, moralkritikk og autoritetskritikk løfter jeg fram Garborgs syn på konsekvensene av nyere vitenskapskriterier for spørsmålet om trosutforming og intellektuell selvstendighet. Jeg finner at Garborg i anmeldelsen helt klart avviser at teologien kan kreve allmenn tilslutning: Den kan ikke etterprøve sine påstander etter nyere vitenskapelige standarder. Min nærlesning løfter tydeligere enn øvrig Garborg-forskning fram at han i anmeldelsen også posisjonerer seg som en klar motstander av samtidsteologien og praksisen som forkynner helveteslæren. Han uttrykker seg dypt kritisk til det gudsbegrepet som følger av en slik teologi. Etter hans syn er de moralske problemene så å si innebygd i teologien. Lest i et politisk lys, noe som ikke tidligere har vært gjort i Garborg-forskningen, mener jeg at Garborg bruker bokanmeldelsen som en anledning til å imøtegå den virkelighetsbeskrivelsen som ble framført fra kristenkonservativt hold om at politisk makt til venstrekoalisjonen ville føre til moralsk oppløsning i samfunnet. Hans posisjon er at forpliktelsen til selvstendig å vurdere hva en holder for sant, gir et større alvor i spørsmålet om sannhet, og med det et framskritt for moralen.