Abstract
Oppgaven er skrevet i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom en videregående skole på Østlandet og den samfunnsfagdidaktiske avdelingen ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning ved UiO. Prosjektet gikk ut på et endringsprosjekt basert på erfaringslæring, der elevene i en tre ukers periode skulle endre et eller flere handlingsaspekt i deres hverdag. Hensikten med prosjektet var å undersøke elevenes forestillinger om klima- og miljøutfordringer, samt hva dette kan si om deres økologiske medborgerskap. I denne masteravhandlingen har jeg analysert seks elevtekster for å få informasjon om elevenes forestillinger om klima- og miljøutfordringer. Elevtekstene er hentet fra en tverrfaglig heldagsprøve i samfunnsfag og norsk. Gjennom analysen av datamaterialet har elevenes forestillinger om klima- og miljøutfordringer kommet til synet. Elevene skriver om forestillinger om egen identitet, endringer, bærekraftig utvikling som økonomisk lønnsomt, makt og medbestemmelse. Elevenes forestillinger om klima- og miljøutfordringer påvirker deres rolle som medborgere, da de ser en klar sammenheng mellom egne handlinger og egen identitet. Deres kollektive forståelse av hvem de er som gruppe, gjør at elevene kjenner på en skyldfølelse ovenfor klimaet og miljøet. Rike land og Industriland må ifølge elevene stilles til ansvar for å skape et bærekraftig samfunn som følge av deres maktposisjon. Elevene kjenner på følelsen av å være privilegerte, da de har evnen og muligheten til å endre samfunnet i den retningen de ønsker, både som aktører og forbrukere. Elevene kjenner på en sterk tro om at institusjoner er samfunnsskapt og kan dermed endres gjennom deltagelse. Som motivasjon for å handle mer bærekraftig knytter elevene bærekraftig utvikling til økonomisk lønnsomhet, for både individ og stat. Elevenes forestillinger om at økonomisk selvinteresse overgår fellesskapets beste, kan tyde på mangler ved grunnleggende perspektiver om økologisk medborgerskap.