Abstract
Formål med masteroppgaven: Mange studier har forsket på etniske minoriteters andrespråkskompetanse, derimot har det vært lite fokus på etniske minoriteters førstespråkskompetanse. Denne masteroppgaven forsøker å fylle dette gapet gjennom å avdekke faktorer som fører til førstespråkskompetanse hos etniske minoriteter. Mer spesifikt blir følgende undersøkt; 1) sammenhengen mellom etnisk identitet og førstespråkskompetanse, 2) medieringssmekanismen av holdning til integrering mellom etnisk identitet og førstespråkskompetanse, og 3) hvordan sosioøkonomisk status (SØS) modererer denne relasjonen. Utvalg: I seleksjonen av respondenter til denne masteroppgaven har en «purposive sampling» (Bryman, 2016) blitt brukt. Utvalget er kurdere i Norge (N = 222), som utgjør masteroppgavens case. Inklusjonskriterier for å være med i studien var blant annet knyttet til alder og norskspråklige kunnskaper. Respondentene skulle være 15 år og oppover, i tillegg til å ha gode norskspråklige kunnskaper da undersøkelsen ble gjennomført på norsk. Respondenter ble rekruttert hovedsakelig gjennom mitt nettverk og deretter ble «snowball sampling» metoden benyttet i rekrutteringsprosessen. Metode: Denne masteroppgaven tar en kvantitativ tilnærming for å svare på problemstillingen, forskningsspørsmålene og hypotesene. Til innsamling av data ble et tverrsnittsdesign brukt for å samle dataene med et elektronisk selvadministrerende spørreskjema på plattformen «Nettskjema». På bakgrunn av metoden som har blitt brukt i denne masteroppgaven er det viktig å være oppmerksom på at undersøkelsen som har blitt gjennomført kun kan si noe om korrelasjonen mellom variablene og ikke årsakssammenhenger. Analyse: For å minimere «støy» og å få oversikt over dataene ble deskriptiv statistikk benyttet før gjennomføring av hovedanalysene. Dette inkluderte også faktoranalyse, reliabilitetsanalyse og korrelasjonsanalyse. Til å gjennomføre hovedanalysene ble multippel regresjonsanalyse utført i Hayes (2012) PROCESS macro i SPSS. Parallell mediering (modell 4 i PROCESS) og moderende mediering (modell 7 i PROCESS) ble brukt for å teste hypotesene i denne masteroppgaven. Resultater: Resultatene i denne masteroppgaven viser en positiv relasjon mellom etnisk identitet og førstespråkkompetanse (språkbruk og språkferdigheter). Gjennom Berrys (2001) akkulturasjonsrammeverk finner denne masteroppgaven, som forventet, at denne relasjonen er mediert (forklart) av positiv holdning til integrering. Resultatene viser ingen mediering av de andre akkulturasjonsholdningene (assimilering, separasjon og marginalisering), noe som gir videre støtte til medieringsmekanismen av holdning til integrering. Videre viser resultatene at SØS ikke modererer medieringen - det vil si at medieringsmekanismen av integrering mellom etnisk identitet og førstespråkskompetanse var uavhengig av SØS. Originalitet: Disse funnene bidrar til litteraturen ved å vise sammenhenger mellom etnisk identitet og førstespråkkompetanse, men mest bemerkelsesverdig avslører funnene også mekanismen bak dette forholdet. Kurdere utgjør verdens største etniske minoritetsgruppe uten et eget selvstendig land, og forblir fortsatt stort sett en understudert etnisk minoritetsgruppe. Dermed bidrar funnene fra denne masteroppgaven også til forskning ved å vise at funn fra tidligere studier replikeres i et utvalg med kurdiske minoriteter i Norge. Implikasjoner: Resultatene i denne masteroppgaven viser at positiv holdning til integrering har mange fordeler. På bakgrunn av disse fordelene er det derfor viktig at politikere retter mer fokus på å fremme integrering i samfunnet. Forskningslitteraturen viser at opprettholdelse av førstespråket medfører mange fordeler hos innvandrere, likevel er det mange lærere som fraråder foreldre å benytte deres førstespråk i kommunikasjon med sine barn. Dette kommer av lærernes mangel på kunnskap om fordelene knyttet til opprettholdelse av førstespråk. Derfor argumenteres det for viktigheten av at lærere får mer kunnskap om hvordan elever med etnisk bakgrunn kan støttes, slik at deres etniske identitet og språk kan utvikles i samband med det norske.