Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om utviklingen av et digitalt læringsverktøy for skriving i grunnskolen. Oppgaven er et resultat av en kvalitativ case-studie om produktutvikling i et teknologiselskap i Oslo. Studien tar for seg en tidlig fase i prosjektet der konseptutvikling er i fokus. Formålet med oppgaven er å beskrive hva som karakteriserer akkurat denne utviklingsprosessen og skape bevissthet rundt hvordan små og store valg påvirker utviklingen av verktøyet. På bakgrunn av dette tar studien for seg følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan tilnærmer ansatte i et teknologiselskap seg utviklingen av et nytt digitalt læringsverktøy, og hva blir implikasjonene av det? 2. Hvilke faktorer fører til endringer i retningen for produktet underveis i konseptutviklingen? Utvikling av nye produkter, som digitale læringsverktøy, gjennomføres som oftest i store tverrfaglige team. Forskning på slike slik aktivitet kan bidra til økt kunnskap om hvordan store team kan samarbeide best mulig for å oppnå best mulig utfall av designaktiviteten. Designaktiviteter er komplekse dynamiske prosesser og flere faktorer står sentrale i hvordan aktiviteten utspiller seg. Virksomhetsteori tar høyde for den sosiale konteksten en aktivitet foregår i, og hvordan dette påvirker det endelige utfallet av aktiviteten. Et virksomhetsteoretisk rammeverk blir dermed benyttet til å undersøke hvordan ansatte i selskapet tilnærmer seg utviklingen av det digitale læringsverktøyet, hvilke valg som tas underveis og hvordan dette påvirker utfallet av prosjektet. Mitt bidrag illustrerer hvordan produktansvarlig i prosjektet går frem i konseptutviklingen for produktet, som følge av at ledelsen har bestemt at et tverrfaglig team ikke skal settes sammen før senere i prosjektet. Produktansvarlig velger blant annet å involvere lærere i utviklingen og å ta initiativ til mer kunnskapsdeling i selskapet. Studien er en kvalitativ case-studie og hensikten er å undersøke egenskaper i prosjektet i teknologiselskapet. Gjennom observasjoner, gruppeintervju og individuelle intervjuer har jeg samlet inn kvalitative primærdata for oppgaven. I tillegg til dette, blir prosjektdokumenter og refleksjonsnotater jeg selv har skrevet i løpet av tiden som praksisstudent i selskapet, benyttet som sekundærdata. Ledelsen i teknologiselskapet har valgt en uvanlig tilnærming til produktutvikling ved å ikke sette sammen et tverrfaglig team fra starten men la én person ha ansvaret for utviklingen av et konsept for produktet. På grunn av dette har produktansvarlig mye ansvar for utviklingen av et konsept for det digitale læringsverktøyet. Engeström definerer forholdet mellom subjektet og objektet i en aktivitet som det viktigste i et virksomhetssystem (Engeström, 1987). Produktansvarlig i prosjektet får et sterkt eierskap til prosjektet, som bidrar til at hun tidlig setter seg et mål for prosjektet. Hennes mål er å lage et verktøy som bidrar til at elever i Norge blir flinkere til å skrive, og objektet for designaktiviteten er å lage et digitalt læringsverktøy som kan bidra til at dette målet blir virkelighet. Eierskapet produktansvarlig har til prosjektet viser seg å være svært viktig når hun er nødt til å ta store valg underveis i prosjektet. Medierende redskaper står sentralt i hvordan idéen for produktet endres underveis i utviklingen av et konsept for produktet. Redskaper som blant annet prosjektskisser og Business Case blir benyttet for å skape representasjoner av potensielle verktøy selskapet kan utvikle. Produktansvarlig er utdannet lærer og mangler erfaring med prosjektledelse og utvikling. Hun ser et stort mangfold med mye kunnskap i selskapet, og iverksetter sammen med to kollegaer et internt tiltak for å få til mer kunnskapsdeling i selskapet. Dette kan være nøkkelen til innovasjon, og utbyttet av at fellesskapet involveres kan være til stor hjelp i prosjektet. I arbeidet med å definere en MVP (minimum viable product) for produktet involverer produktansvarlig lærere i Oslo og eksterne tekniske utviklere. Ved hjelp av tredjegenerasjons virksomhetsteori belyser oppgaven hvordan disse møtene fører til en endring i retningen for produktet. Innsikt fra lærere og utviklere fører til at produktansvarlig ser nye muligheter for produktet. Spenninger oppstår når hun blir oppmerksom på bedre måter hun kan nå sitt mål og når hun griper disse muligheten går objektet igjennom en ekspansiv transformasjon. En ekspansiv transformasjon av objektet innebærer at retningen for produktet endres men det overordnede målet er det samme.