Sammendrag
Jeg ønsket i dette prosjektet å undersøke fedres perspektiver på vennskapets betydning for livskvalitet hos ungdommer med lett utviklingshemming. Ved å belyse fedrenes opplevelser og erfaringer ønsket jeg å få en større forståelse rundt vennskapets betydning for livskvalitet for deres barn. Det er lite tilgjengelig forskning som rapporterer utelukkende fra et fedreperspektiv, når det gjelder barn og unge med utviklingshemming. Målet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap på området, og resultatene kan være viktige for fagfolk som spesialpedagoger, lærere og ansatte i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Jeg valgte følgende problemstilling: Basert på fedrenes perspektiv: Hvilken betydning har vennskap for livskvalitet hos ungdom med lett grad av utviklingshemming? Lett utviklingshemming defineres i dette prosjektet ut ifra WHO sin diagnosemanual ICD-10. For å besvare problemstillingen har jeg valgt kvalitativ metode og intervju. Målgruppen for prosjektet var fedre til ungdommer med lett utviklingshemming i ungdomsskole og videregående skole. Intervjuene hadde som mål å belyse hvordan fedrene vurderer vennskapets betydning for deres barns livskvalitet. Tre fedre var informanter i dette prosjektet. Jeg ønsket å få frem karakteristikker ved deres barns vennskap, hva slags rolle de hadde når det gjaldt tilrettelegging og støtte, og hvilke faktorer ved vennskap som hadde betydning for deres barns livskvalitet, nå og i fremtiden. Jeg ønsket også å få frem viktige komponenter for barnas livskvalitet. Resultatene presenteres, analyseres og diskuteres i lys av teori jeg har gjort rede for. For å analysere datamaterialet har jeg valgt å bruke en kombinasjon av en deduktiv og en mer datadrevet (induktiv) tilnærming. En tematisk strukturanalyse er brukt for å komme frem til temaene. Ved presentasjon av analysen har jeg brukt tre fortolkningskontekster. Disse er selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Resultatene fra dette prosjektet peker på at vennskap er viktig for livskvaliteten til fedrenes ungdommer, nå og i fremtiden. Vennskap ser ut til å gi ungdommene glede, trygghet og sikkerhet. Likestilthet i vennskapene, samt at ungdommene finner noen på samme stadium eller nivå som seg selv ser ut til å ha betydning for at vennskap skal kunne etableres og vare over tid. Et sosialt nettverk og ha sosiale kontakter, ble av fedrene sett på som viktig for livskvaliteten til barna. Å bli respektert for den de er så ut til å være en viktig faktor ved vennskap for barnas livskvalitet. At barna hadde venner betydde alt for fedrene, og det at barna hadde venner så ut til å også kunne ha innvirkning på fars egen livskvalitet. Fedrene opplevde at far og mor hadde forskjellige roller i forhold til tilrettelegging og praktisering av omsorg. Resultatene ser ut til å tyde på at støtte, tilrettelegging og styring fra fedrenes side var viktig for at vennskap skulle etableres og vedlikeholdes. Fedrene hadde en bekymring for fremtiden til barna sine da det gjaldt å bli kjent med nye mennesker, og etablere nye vennskap. Videre så det også ut til at fedrene selv mente de hadde en viktig rolle for at deres barn skulle inngå nye vennskap, samt holde på venner også i fremtiden. Rettledning og veiledning fra fedrene var viktig for at ungdommene skulle ha et sosialt nettverk i fremtiden. Konklusjonen er at vennskap så ut til å ha betydning for livskvaliteten til ungdommer med lett utviklingshemming, sett ut ifra fedrenes perspektiv.