Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse basert på individuelle intervju av tretten unge voksne i alderen 18 – 22 år. Her handler det om å se nærmere på hvilken rettsforståelse, normer og holdninger unge voksne besitter ved fylte 18 år. Unge voksne lever i et spenn mellom å være ungdom og voksen – de befinner seg i en glidende overgang. Hvilke sosialiseringsprosesser bidrar til danning av selvet og til å bli en ansvarsfull voksen? Oppgaven beveger seg innom flere kulturelle systemer og samfunnsforhold i et forsøk på å kartlegge forhold som kan sies å påvirke og være viktige i en juridisk sosialiseringsprosess. Dernest rettes søkelyset mot «ungdomslivet» gjennom videregående, en periode som faller sammen med myndighetsalderen. Tanken er å se levd liv og handlinger som et speil eller en «stresstest» av de holdninger, normer og rettsforståelse som har etablert seg frem til da. I analysen lar jeg de unge selv få ordet, og her kobles verden slik den fremstår for dem i praksis med relevant teori og forskning. Slik nøster vi i ulike tema som har betydning for det «moralske kompasset» som tar form. Viktige kategorier som undersøkes er familien og skolen, og i noen grad politi og media sin påvirkning. Utover dette ser vi nærmere på hva den sosiale samhandling kan sies å bety og hva den forteller oss i dette perspektivet. Her kobles internaliserte normer og holdninger om rett og galt til kriminalitet i unge år. Som et forstørrelsesglass på problemstillingen blir særlig russetiden et viktig tema. Hvordan fungerer det moralske kompasset i denne perioden, og hva kan det eventuelt fortelle? Avslutningsvis prøver jeg å knytte trådene sammen. Er resultatet av juridiske sosialiseringsprosesser gjennom barne- og ungdomsår som forventet, eller speiler virkeligheten noe annet?