Sammendrag
Sammendrag Bakgrunn: Innføring av e-resept i 2011 har bidratt til en effektiv samhandling mellom pasient, behandlere og apotek. Imidlertid har det blitt identifisert et økende antall doble og uaktuelle resepter i den sentrale databasen for elektroniske resepter-Reseptformidleren, noe som øker risikoen for feilbehandling gitt at pasienter henter ut disse på apotek [1]. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke mulige årsaker til uaktuelle og doble resepter i Reseptformidleren, samt diskutere potensielle løsninger for dette. I tillegg var formålet å undersøke om høringsinstansene mener at det planlagte systemet med «Pasientens legemiddelliste» (PLL) kan bidra til reduksjon av doble og uaktuelle resepter i fremtiden, og belyse om PLL er en mulig fremtidig løsning for ordinasjon av legemidler. Metode: Deskriptiv dokumentanalyse av høringssvarene på høringsnotat om PLL fra 54 høringsinstanser. Kvalitativ analyse av 10 individuelle intervjuer med 7 sykehusleger og 3 fastleger om deres erfaringer med uaktuelle og doble resepter i Reseptformidleren. Resultater: Legene bekreftet i intervjuene at informasjon om foreskrevne legemidler i Reseptformidleren (RF) ikke oppdateres regelmessig eller rutinemessig. De mente at årsaker til at uaktuelle og doble resepter ikke slettes fra RF er: (1) tidsklemme, (2) krav om samtykke fra pasienten, (3) uklar forskjell mellom tilbakekalling og seponering, (4) lite opplæring, (5) manglende retningslinjer og ansvarfordeling, (6) lite samarbeid mellom leger om reseptrydding i RF, (7) oppdatering er frivillig, (8) mange ulike kilder til legemiddelinformasjon, (9) ingen felles plattform, (10) tvil om indikasjon, og (11) pasientens egne ønsker. Resultatene fra dokumentanalysen av høringssvarene viste at det er en forutsetning at legene rydder RF regelmessig for at PLL skal fungere og vise et reelt bilde av legemidler pasienter bruker. PLL kan redusere antall doble og uaktuelle resepter, forutsatt at legene ikke kan omgå plikten til å oppdatere PLL. Samtidig pekte resultatene fra intervjuene på at den tekniske løsningen må være brukervennlig og automatisert for at PLL skal bli en suksess. Konklusjon: Mulige årsaker til doble og uaktuelle resepter i Reseptformidleren er godt belyst i studien. Den store utfordringen ved å konstruere et nytt system som PLL, er å inkorporere kompleksiteten i legemiddelforskrivning, pasientens etterlevelse av legemiddelbehandling, samt det faktum at ingen ser det som sitt hovedansvar å «rydde» i det andre har rekvirert.