Originalversjon
Norsk Antropologisk Tidsskrift. 2018, 29 (3-4), 146-164, DOI: http://dx.doi.org/10.18261
Sammendrag
Denne artikkelen tar utgangspunkt i forfatternes erfaringer med å lage tre filmer av ulik karakter for å reflektere over relasjonen mellom observasjon og analyse i etnografisk film og visuell antropologi. På denne bakgrunnen argumenterer vi for at det er et ubestemt og ustabilt forhold mellom observasjon og analyse i etnografisk film, og at denne relasjonen ikke er ensartet for tekst og film. Refleksjonene berører således spørsmålet om den visuelle antropologiens rolle og evne til å bidra til fagets kunnskapsproduksjon. I denne forbindelse foreslår vi at filmens rolle er å vekke nysgjerrighet snarere enn å representere, og å fremelske en åpenhet for forskjellighet og det ukjente.