Sammendrag
I masteroppgaven undersøker jeg sammenhengen mellom relativ utdanning innad i et parforhold og størrelsen på kvinners andel av parets samlede inntekt, og om det har vært en utvikling fra 2005 til 2015. I tillegg undersøker jeg om effekten av å få barn på kvinners inntektsandel for par er ulik etter relativ utdanning innad i parene. For å besvare dette har jeg brukt norske registerdata. Spørsmålet er belyst av teorier om arbeidsdeling i familien, spesialisering av oppgaver, familiemodeller og individualiseringsteorier om parforhold og familier. Tidligere forskning på relativ utdanning i parforhold, spesielt formen der kvinnen er utdanningsmessig hypogam (par der hun har høyere utdanning enn ham), forskning på kjønnsforskjeller i inntekt og inntektsstraff for mødre belyser også oppgavens forskningsspørsmål. Bakteppet og den institusjonelle konteksten for oppgaven er velferdsstatens fremvekst, Esping-Andersens typologier, likestillingsparadokset, segregering på arbeidsmarkedet, kvinner og menn i høyere utdanning og familiepolitiske tiltak i Norge.
De antatte effektene som jeg har beskrevet ovenfor, er analysert på to måter. Jeg har brukt multippel regresjon på tverrsnittsdata fra 2005 og fra 2015 for å studere effekten av relativ utdanning i par på kvinnens andel av parets samlede inntekt. I tillegg har jeg brukt fasteffektanalyser på paneldata fra perioden 2005 til 2015 for å studere effekten av at parene får deres første felles barn på kvinners inntektsandel etter relativ utdanning i parene (sammenligning av par der kvinnen er hypo-, homo- og hypergam). Mannen har i alle partyper jeg undersøker høyere predikert inntektsandel enn kvinnen. Dette gjelder også der hun har høyere utdanning enn ham.
Effekten av å få sitt første barn påvirker kvinnens inntektsandel negativt i perioden rundt første barns fødsel for både hypo-, homo- og hypergame kvinner. Kvinnens inntektsandel ligger stabilt i de fem årene etter første fødsel for både hypogame, homogame og hypergame. Hvordan de ulike partypene oppfører seg i årene før de får barn er imidlertid ulik for de tre gruppene. De hypogame kvinnene øker sin inntektsandel frem til de får første barn. De homogame har ganske flat, men oppadgående inntektsandel i årene før de får sitt første barn. De hypergame reduserer imidlertid sin inntektsandel allerede i tiden før hun får barn.
Funnene diskuteres i lys av sosiologiske teorier og tidligere forskning.