Sammendrag
Bokmål og nynorsk gir som skriftmål hver sin innfallsport til norsk språkbruk og skriftkultur. Enten en ser bokmål og nynorsk som to ulike skriftmål eller som to ulike skriftlige uttrykk for norsk talemål, så er de nærstående skriftspråkstandarder, og utgjør til sammen den skriftspråklige rammen som folk i Norge lever innenfor, med et historisk spenn fra dansk (før 1907) til Aasen-normalen (uttrykt i oppslagsordformen i Aasens Norsk Ordbog fra 1873).
Formålet med arbeidet som er beskrevet i denne artikkelen, er å legge til rette for en systematisk undersøkelse av skriftmålsutviklingen i norsk på 1900-tallet. Dersom en skal kunne uttale seg med en rimelig grad av sikkerhet om resultatene av norsk språkpolitikk etter 1900, må det foreligge språksamlinger som samordner både primærkilder og sekundærkilder for begge målformer på ordnivå.