Abstract
Repair of defective dental restorations may often save the patient time, pain and money at the dentists. Repair seem to be good treatment as to the quality of restorations, and preservation of teeth on the long run. Good routines for treatment procedures will be of consequence for the result.
DDS Frode Staxrud, lecturer at Dental Faculty, UiO, has in a thesis for the degree Dr. Philos., looked into attitudes among Norwegian dentists towards repair of old dental restorations. Two questionnaires have been carried out, where the amount of and reasons for restoration repair was assayed. The thesis also comprise three in vitro material studies carried out at NIOM (Nordic Institute of Dental Materials, Oslo). They aimed to assess the importance of different methods concerning the repair process. Five research projects, published in scientific journals, constitutes the base of the thesis.
The questionnaires show that Norwegian dentists often want to perform minimal invasive repair. The answers ranged from doing as little as necessary, to restorations that are more comprehensive. The conclusion is that the dentists show respect to the patients’ needs and concerns.
After the “amalgam ban”, 2008, we wanted to assay Norwegian dentists’ attitudes towards alternative materials. Already in 2009, the general view on composites was positive, although many at that time certainly missed their custom material.
The research at NIOM investigated different material properties concerning restoration repair. First, we explored the role of bonding in repair of resin composite restorations. The conclusion is that bonding plays a very important role for the strength of repair interface. Secondly, silanizing agents before bonding, or as an additive, was tested. The conclusion to be drawn is that silanes create important contribution to repair strength. The third experiment tested the repair strength when repairing old amalgam restorations with composite- or glass-ionomer materials. The conclusion was that the latter does not adhere to amalgam at all, and that bonding agents creates moderate bond strength between composite and amalgam.
The main conclusion is that repair of defective dental restorations is common among Norwegian dentists and the repair should be reliable when considering the above-mentioned factors.
Sammendrag
Reparasjon av tannfyllinger kan ofte spare pasienter for både penger og tid i tannlegestolen. I mange tilfeller er det svært god behandling når det gjelder fyllingenes holdbarhet og bevaring av tennene i sin helhet. Gode rutiner for behandlingsprosedyrene vil være av betydning for resultatet.
Tannlege Frode Staxrud, lektor ved Odontologisk fakultet ved UiO, har i sin avhandling for graden dr. philos. sett nærmere på norske tannlegers holdninger når det gjelder reparasjon av fyllinger. To spørreundersøkelser er gjennomført, der omfanget av og årsakene til reparasjoner på gamle fyllinger er kartlagt. Avhandlingen omfatter også tre materialstudier ved Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) i Oslo, der forskjellige bidrag til metoder for selve reparasjonen av defekte fyllinger ble vurdert. Avhandlingen baseres i alt på fem studier som er publisert i vitenskapelige artikler.
Spørreundersøkelsene viser at norske tannleger ofte ønsker å reparere pasientenes tenner på en relativt lite invasiv måte. Svarene varierte fra å gjøre så lite operativ tannbehandling som nødvendig, til ganske omfattende restaureringer, men konklusjonen er at norske tannleger viser stor respekt for pasientenes ønsker og behov.
Etter det såkalte amalgamforbudet i 2008, ville man undersøke norske tannlegers holdning til alternative materialer. Allerede i 2009 var det generelt positive holdninger til å bruke kompositt-materialer til erstatning for amalgam, selv om mange på det tidspunktet nok savnet sitt vante materiale.
I laboratoriestudiene på NIOM så man på ulike materialegenskaper i forbindelse med reparasjon av fyllinger. Den første så på bonding-systemers rolle i limingen mellom nye og gamle komposittmaterialer i tenner. Konklusjonen er at bonding er et viktig bidrag til reparasjonsstyrken. Den andre så på betydningen av silaniserende stoffer i tillegg til eller tilsatt bondingen, for styrken i reparasjonsfugen. Konklusjonen er at silaner (silisiumholdige molekyler) er et viktig supplement. I den siste undersøkelsen så man på effekten av bonding ved reparasjon av gamle amalgamfyllinger med kompositt- og glass-ionomermaterialer. Man trakk den slutning at de siste ikke binder seg til amalgam i det hele tatt, mens bonding utgjorde et moderat bidrag til å holde kompositt og amalgam sammen.
Hovedkonklusjonen er at reparasjon er vanlig blant norske tannleger og at man kan få et godt og pålitelig resultat ved å ta hensyn til ovennevnte faktorer.