Abstract
Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan elevers konstruksjon av representasjoner setter rammer for ulike samtaleformer i naturfag og omvendt. Dette med utgangspunkt i et undervisningsopplegg der elevene skal konstruere representasjoner av drivhuseffekten i grupper. Undervisningsopplegget er utformet med bakgrunn i Tytler, Hubber, Prain og Waldrip (2013) sitt rammeverk for elevers utforming av representasjoner. Målet med masteroppgaven er å svare på følgende problemstilling: Hvilken funksjon har representasjoner i utforskende samtaler i naturfag? Dataene som er brukt i denne studien er samlet inn gjennom REDE-prosjektet (representasjon og deltakelse i naturfag). Studien er en kvalitativ casestudie av to elevgruppers arbeid. Analysen er gjort med utgangspunkt i Mercer (1996) sine tre samtaleformer for gruppearbeid og tematiske mønstre som viser representasjonenes rolle i samtalene (Lemke, 1990). Studiens funn viser at elevers konstruksjon av representasjoner setter rammer for gruppesamtalen. Funnene viser videre at det er en alternering mellom kumulative og utforskende samtaler under elevenes konstruksjon av representasjoner. Jo lenger elevene kommer i konstruksjonen av representasjoner, jo høyere naturfaglig fokus holdt samtalen og jo mer utforskende var samtalen. Faginnholdet i samtalen virker altså å øke med representasjonenes progresjon. En utfordring som oppstår er at elevenes endelige forklaring av drivhuseffekten er noe mangelfull. Videre viser resultatene at lærers tilstedeværelse i gruppesamtalene i liten grad påvirker gruppearbeidet. Funnene har likevel implikasjoner for læreren og undervisningsopplegget. Dette innebærer at læreren må ha en tydeligere rolle overfor elevene og gi nok tid til elevoppgavene.