Abstract
Hundorp i Gudbrandsdalen har etter alt å dømme vært et maktsenter i flere hundre år, fra merovingertid til kristen tid. Hvorfor kunne makt opprettholdes på akkurat dette stedet? I dette avhandlinga forsøker jeg å vende oppmerksomheten bort fra en eventuell elite på steder der makt konsentreres. I stedet forsøker jeg å forstå makta på stedet ved å utforske hvorfor aktører andre steder har latt makt bli konsentrert der. Et kjennetegnende trekk ved Gudbrandsdalen er at naturkatastrofer av ulikt slag utgjorde en stor trussel gjennom hele yngre jernalder. Jeg argumenterer for at dette ville gitt et varig behov for et senter for en kult med makt til å beskytte mot naturkatastrofer. Dette rollen kan Hundorp ha spilt, og dette ville gitt folk i Gudbrandsdalen et varig behov for kulten på Hundorp.