Abstract
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan lover og vedtak på statlig og kommunalt nivå som indirekte eller direkte har påvirket Kristiania kommunes pleiebarn i perioden 1845-1915 har utviklet seg. Oppgaven er komparativ og sammenligner lovene som kom i tidsperioden for å stadfeste hvordan lovgivningen rundt utsatte barn har endret seg. Mot slutten av oppgaven gjør jeg i tillegg en komparasjon av lover og vedtaks påvirkning på disse barna sammenlignet med den stadig mer organiserte filantropien rettet mot barn og ugifte mødre. Jeg prøver å finne ut hvordan lovene påvirket utsatte barn eller barn som sto i fare for å bli satt vekk, og i hvilken grad filantropi spilte en rolle i den gradvise forbedringen av barnas levekår. Hvorfor skjedde det en stor revisjon i lovene rundt fattige barn på 1800-tallet? I hvor stor grad hadde filantropi en påvirkning på disse barnas levekår? Og ikke minst, ble barnas levekår forbedret?