Abstract
Aktiv aldring kan regnes som et ideal i dagens samfunn og bidrar til å skape bestemte forventninger til alderdommen. Dette mastergradsprosjektet er en kvalitativ studie som handler om hvordan eldre selv ser på idealet om aktiv aldring og hvordan de, ifølge dem selv, rent faktisk praktiserer det i livet sitt. Studien er forankret i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og det empiriske datamaterialet er skapt gjennom to fokusgruppeintervju med unge eldre mellom 60 og 72 år. Dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Et interaksjonistisk perspektiv på sosial handling og identitet har bidratt til å få frem både hva og hvordan aktiv aldring snakkes om i denne gruppen eldre. De teoretiske innfallsvinklene til aldring i studien består særlig av den danske etnologen Aske Juul Lassen sine perspektiver på og studier av aktiv aldring, samt vitenskapsfeltet aktivitetsvitenskap. Funnene i studien viser særlig tre ting. For det første en motstand blant eldre til å bli sett på som en ensartet gruppe. Samfunnsskapte holdninger kan medføre et press på den eldre om å leve på en bestemt måte, som igjen kan hindre muligheter og rett til deltakelse i aktiviteter som er meningsfulle for dem. For det andre viser studien at identitet og sosial rolle skapes, utøves og knyttes opp mot de ulike aktivitetene eldre gjør i sitt hverdagsliv. For det tredje fremkom en distinksjon mellom aktiv og passiv som motsetningsfylt og til dels lite dekkende for hva de eldre selv anså som aktivt, slik som lesing, håndarbeid, bruk av internett. Til sammen gir funnene viktig kunnskap både om hvordan eldre selv tar stilling til politiske føringer om aktiv aldring, og hvordan meningsfulle aktiviteter er en integrert del av deres hverdagsliv.
Active ageing can be considered an ideal in today's society and helps create certain expectations of old age. This master thesis is a qualitative study that deals with how the elderly themselves view active ageing and how they, according to themselves, actually practice it in their lives. The study takes a social constructivist perspective, and the empirical data material is generated through two focus group interviews with young elderly aged between 60 and 72 years. The analysis is conducted according to a thematic analysis. An interactionist perspective on social action and identity has helped to identify both what and how active ageing is talked about in this group of older people. The theoretical approaches to ageing in the study consist especially of the Danish ethnologist Aske Juul Lassen's perspectives on and studies of active ageing, and occupational science. The study has generated three main findings. First, a resistance among the elderly to be considered a homogeneous group. Societal attitudes can put pressure on the elderly to live in a certain way, which in turn can prevent opportunities and participation in meaningful activities for the elderly. Second, the findings show that identity and social role are created, exerted and linked to different activities elderly practice in everyday life. Finally, a distinction between active and passive appeared as contradictory and partly insufficient for what the elderly themselves considered as active, such as reading activities, doing hands and crafts, internet use. Together, the findings provide important knowledge of how elderly decide on policy on active ageing, and how meaningful activities are practiced into everyday life.