Sammendrag
Tema/problemstilling: Etter et EU-direktiv fra 2010 med mål om blant annet å redusere antallet stikkskader blant helsepersonell fulgte det en norsk forskrift om ble vedtatt i 2013. Av denne forskriften, Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) sin § 6-5; Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko, heter det at «Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.» Ved Asker og Bærum legevakt er kanyler med sikkerhetsmekanisme derimot ikke innført, til tross for pålegg fra denne forskriften.
Kunnskapsgrunnlag: Med bakgrunn i følgende PICO-spørsmål: «Reduserer kanyler med sikkerhetsmekanisme forekomsten av stikkskader og blodsmitte for helsepersonell ved venøs blodprøvetaking, sammenlignet med kanyler uten sikkerhetsmekanismer? Emosjonell belastning og livskvalitet vil også bli tatt med i betraktning.», viser det seg at evidensgrunnlaget for reduksjon av stikkskader ved bruk av kanyler med sikkerhetsmekanisme er svakt, men viser en statistisk signifikant reduksjon. Det finnes ingen sterke anbefalinger for bruk av kanyler med sikkerhetsmekanisme.
Tiltak/kvalitetsindikator: Det letteste og mest effektive tiltaket vil være å fjerne gamle kanyler uten sikkerhetsmekanisme, og kun la de nye kanylene med sikkerhetsmekanisme være tilgjengelige. Informasjon og opplæring av ansatte vil også være nødvendig. Aktuelle tiltak her vil være muntlig informasjon i plenum og skriftlig informasjon i form av plakater og utsendelse av fellesmail til ansatte. Tilgang på kanyler med sikkerhetsmekanisme vil være den relevante strukturindikatoren. Et fortsatt fokus på gode opplæringsrutiner er også viktig å opprettholde.
Ledelse/organsiering: Vi ønsker å opprette en prosjektgruppe med mikrosystemet med ansvar for å anskaffe og innføre nytt utstyr i daglig bruk. Det skal følges en tilnærming slik det er beskrevet i PUKK-sirkelen: Planlegge, utføre, kontrollere, korrigere. Vi forventer motstand først og fremst fra ledelsen, da vi i vår kontakt med mikrosystemet har fått opplyst at det ikke er blitt rapportert stikkskader ved bruk av kanyler de to siste årene. Deler av denne mostanden forventer vi at skyldes økonomi, da gjennomføringen av prosjektet og eventuelle økte kostander ved nytt utstyr kan oppleves som for dyrt til å veie opp for redusert forekomst av stikkskader.
Konklusjon: I følge vår kontaktperson ved Asker og Bærum legevakt er det ikke blitt rapportert noen stikkskader ved bruk av kanyler de siste to årene. Kunnskapsgrunnlaget viser heller ingen stor gevinst av å innføre kanyler med sikkerhetsmekanisme. Vi vurder allikevel kunnskapsgrunnlaget som godt nok, da det faktisk er vist statistisk signifikant effekt av slikt utstyr. Det viktigste argumentet for å gjennomføre vårt prosjekt vil uansett være forskriften fra 2013, da denne kan tolkes slik at kanyler med sikkerhetsmekanisme er påbudt. Prosjektet er i stor grad gjennomførbart, både organisatorisk og med tanke på ressursbruk.